Betegner Tyskland da de okkuperte Norge i perioden 9. april 1940 til 8. mai 1945 [andre verdenskrig].

Det viktigste målet for okkupasjonsmakten var økonomisk utnytting av Norge (viktigere enn å gjøre nordmenn til nasjonalsosialister). Norge skulle bidra til å gjøre Verdensmakten Tyskland selvforsynt med råvarer.

Rikskommisær Terboven og rikskommissariatet

Under okkupasjonen ble Norge styrt av rikskommissær Josef Terboven, Rikskommissariatet og organisasjoner som  Gestapo, Abwehr, Sipo og SD og Wehrmacht.

Terboven og Rikskommissariatet hadde den egentlige makten i Norge under okkupasjonen. De skulle holde tilsyn med det norske forvaltningsapparatet som prinsipielt fortsatte det praktiske styret av Norge.

«Nyordningen» av Norge

Okkupasjonsregimet innførte en rekke forordninger og inngrep i forvaltningen av Norge. Den 25. september 1940 ble det satt inn konstituerte statsråder i departementene og målet var å «nyordne» det norske samfunnet.

«Nyordningen» innebar blant annet

• innføring av ettpartisystem (Nasjonal samling)
• overgang til førerprinsippet (autoritær styring der all makt var sentralisert hos én leder, og avskaffelse av demokratiske prosesser)
• innsetting NS-medlemmene i styre og stell.

I tillegg ble det strenge straffer for handlinger og ytringer som okkupasjonsmakten regnet som aktiv bistand til Tysklands fiender.

Etter hver ble det mange inngripende forordninger i det norske styresettet og samfunnslivet.