De trønderske fylkene i historisk tid

Trøndelag besto i historisk tid av åtte småfylker som var delt mellom fire inntrønderske og de fire uttrønderske fylker.

De trønderske fylkene langs Trondheimsfjorden i historisk tid (fra ca. 1000 e.Kr) var bundet sammen til et større, mer organisert samfunn tilnærmet en bonderepublikk. Trøndelag besto av åtte småfylker som var delt mellom de fire inntrønderske og de fire uttrønderske fylker.

Hvert fylke fra munningen av fjorden ved Agdenes og innover hadde hver sine høvdinger og hvert fylke hadde antakelig flere enn ett kultsted enn si ting.

De fire inntrønderske fylkene
1. Sparbyggjafylki – nåværende Steinkjer og Snåsa.
2. Eynafylki – nåværende Beitstad, Inderøy og Verran.
3. Verdølafylki – nåværende Verdal.
4. Skeynafylki – nåværende Skogn, Ytterøy og Mosvik.

De fire utrønderske fylkene
1. Stjórdølafylki – nåværende Stjørdal, Meråker, Klæbu, Selbu og Tydal.
2. Strindafylki – nåværende Strinda, Leksvik, Frosta og Åsen.
3. Gauldølafylki – hele Gauldal.
4. Orkdølafylki – hele Orkla med Børsa, Skaun og Byneset.

Tingsted
Uttrøndernes tingsted var på Øra ved Nidelvosen og Lade gård. Lade er avledet fra lasteplass, opplagssted eller markedssted. Inntrønderne holdt sitt tilsvarende ting ved Mære i Sparbu. Etter hvert ble denne sammenslutningen utvidet og uttrønderne og inntrønderne sluttet seg sammen til ett lovforbund, og Øreting ble da felles for hele Trøndelag.

Øretinget
Øreting eller Øyrating var et tingsted i Trøndelag, lokalisert på Øra ved utløpet av Nidelva og ved Lade i nåværende Trondheim by. Her rådde Trøndelagen, den region hvor trøndernes lov rådde. Harald Hårfagre gjorde Lade gård i Strinda til kongsgård. Det ble sagt at «her var landets rette kraft og styrke», noe som senere ble markert ved at kun den som ble hyllet på Øreting kunne anses for å være Norges rettmessige konge.

Kilder

---