|
 |
 Buekorpsgutter: En tradisjon i Steinkjer fram til 1913. (Foto: Gustav Behrens [1903])
Buekorps i Steinkjer
Uniformerte gutter med faner, tre-gevær og trommer.
Rundt
århundreskiftet var buekorpsene en vanlig gutteleik i Steinkjer. Nordsia og Sørsia hadde hvert sitt korps: Steinkjer guttekorps (Sørsia) og Nordsidens buekorps.
I 1905 ble de slått sammen og utvidet med et eget musikkorps. Omtrent 250
gutter var organisert i buekorpsene på det meste. Aktiviteten besto i alt fra
krigsleiking til 17.-mai parader.
Buekorpsene i Steinkjer opphørte i 1913.
Svunnet tid
I 1938 ble
buekorpsene satt på museum. Da gikk «guttene» i prosesjon opp til
museet på Nordsihaugen med fanene. Gamlekarene hadde inntatt kjente posisjoner
som fanebærer og fanevakter. På museet ble fanene stilt ut som et symbol på en svunnet
tid. Korpsfanene tapt i museumsbrannen den 19. september 1980.
Buekorps
Buekorpsene var (og
er) organiserte guttekorps med tradisjoner tilbake til 1850-årene. Tradisjonene
med buekorps er nært knyttet til Bergen og legendariske bydeler som Dreggen,
Nordnes og Nygård. Ideen til korpsene er trolig sprunget ut fra 1800-talles
Borgervæpning. Buekorpsene begynte nok som uorganisert lek som utviklet seg til
faste organisasjoner med uniformer, faner og egne regler. Korpsene var
organisert i kompanier og fanegarder. Eksersisen var ren underholdning og lek.
Buekorpsene ble administrert av ungdommene selv, og innblanding fra voksen var
forbudt. Bergen er det eneste stedet hvor det finnes aktive buekorps i dag. Men
rundt århundreskiftet var det buekorps i en del andre byer også, deriblant Steinkjer.
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer: send gjerne en melding til redaksjonen.
|
 |
|