Brennevinsamlagene ble opprettet for å gagne edrueligheten, og nedlagt for å skape totalavhold. Men kanskje var det samlagenes økonomiske rolle som var mest samfunnsgagnlig?
Stenkjærs Samlag for Brændevinshandel åpnet sitt utsalg 2. januar 1880. Formålet med Samlaget var å overta skjenking og utsalg av brennevin, øl, vin, mjød og sider, alt i henhold til lov av 3. mai 1871 og 1. juni 1879. Et eventuelt overskudd av virksomheten skulle anvendes til «for Stenkjær allmennyttige øyemed».
Utsalg både på Sørsia og Nordsia
Utsalget startet i 1880 i S. Frøseths gård på Nordsia. S. Zaura ble i 1880 ansatt som Samlagets leder. Han hadde stillingen i seks år. I 1886 overtok Jakob Sæther forstanderstillingen, og hadde den til sin død i begynnelsen av 1899.
Året etter åpnet man underutsalg i Ole Klæths gård på Sørsia. Robert Renden ble ansatt som bestyrer for underutsalget. To år senere kjøpt man egne lokaler og flyttet hovedutsalget til Rennemos gård på Sørsia (2. januar 1885).
Styreformann for Stenkjærs Samlag for Brændevinshandel var Nicolay Martens, et verv han hadde i alle Samlagets virkeår.
Brennevin for millioner
Omsetningen var upåklagelig. Det første kvartalet viste en omsetning som tilsvarte ca 100 kroner pr. dag. Når vi vet at gjennomsnittsprisen for en flaske brennevin var på noe under 2 kroner, og det bodde omtrent 1500 innbygger i Steinkjer på den tid, så forteller det mye om alkoholkonsumet.
Bygde byen
Nesten to tredjedeler av overskuddet gikk til ulike samfunnsmessige «verk» og «vesener» (havnevesen, vannverk, kloakkvesen, brannvesen og skolevesenet). Mange foreninger og selskaper fikk også en håndsrekning, og nettopp fordi så mange fikk penger var Samlaget viktig i Steinkjers utvikling i en oppbyggingstid.
Mye strid
Om Samlaget reduserte alkoholforbruket kan, og ble, diskutert. Avholdslagene og losjene, samme med de mange religiøse foreninger i byen, var særlig opptatt av de moralske og sosiale sidene av rusmiddelbruk. På den annen side var de økonomiske interessene sterk i alkoholomsetningen. Diskusjonen om og rundt Samlaget toppet seg i 1899, i forbindelse med at det skulle gjennomføres en lovpålagt avstemming om fortsatt drift av Stenkjærs samlag for Brændevinshandel.
Folkeavstemning
Det var 1090 stemmeberettigede i Steinkjer i 1899 ved avstemming om samlagets videre skjebne. Ved opptelling hadde 593 stemt «nei» til Samlaget, mens kun 32 stemmer var for videre drift av Samlaget. Reglene var imidlertid slik at de som ikke stemte ble regnet som ja-stemmer, og dermed ble nei-overvekten på 96 stemmer.
Avviklet
Ved avviklingen i 1899 ble Samlagets fond og eiendommer gitt til Steinkjer kommune; nærmere bestemt til opprettholdelse av brannvesenet og til innkjøp av dampdrevet vannsprøyte. Samlagets restformue på kr 52,48 ble overlatt sanitetsforeningen.
Alkoholpolitikk
Samlagene var en av hjørnesteinene i norsk alkoholpolitikk, og indirekte forløperen til Vinmonopolet. Samlagene var viktig samfunnsbyggende institusjoner på slutten av 1800-tallet. Men det var mye strid og kamp rundt samlagene, både i alkoholpolitisk sammenheng og som økonomisk fordelingsmekanisme.
I Nord-Trøndelag hadde vi tre brennsvinesamlag: i Namsos, Levanger og Steinkjer. De nordtrønderske samlagene fikk et relativt kort liv, og ble nedlagt etter knappe 20 års drift.
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
