Et folkelig navn på kvartalet som rammes inn av Kongens gate, Ogndalsvegen og Strandvegen – der Steinkjer rådhuset står i dag.
Et by-kvartal i Steinkjer, innrammet av Kongens gate, Ogndalsvegen og Strandvegen. Uformelt navn på området der Steinkjer rådhus står i dag på 1950-, 1960- og 1970-tallet.
Begrepet er udødeliggjort gjennom Odd Birger Grønlis tekst «BP-tomta» som kabaretgruppa Øyenvitne framførte.
Det siste brakkeområdet
Området var etter andre verdenskrig brukt til krigsbrakker (midlertidig bebyggelse), blant annet posten (staten) og kommunen. Her var noen av de brakkene som ble (gjen)brukt lengst. Området lå før krigen delvis utenfor bygrensa. Da meieriet ble bygd i 1940–41 ble bygrensa flyttet 100 meter lengre sør – til dagens Sannangate. Det gjorde at BP-tomta ble «nytt byland» og ga rom for brakker i første omgang. Men etter hvert som brakkene ble avviklet ble området et slags friområde, som ble ekspropriert av Steinkjer kommune.
Bensinstasjon (BP)
Navnet BP-tomta har opphav i at det på hjørnet av Kongens gate og Ogndalsvegen lå et bilverksted og bensinstasjon som solgte bensin av merket BP (fra 1936), og bakgården til stasjonen (området lengre sør) var delvis et «friområdet» og parkeringsplass.
Rutebilstasjon
Samtidig var området, ned mot jernbanestasjonen, Steinkjers rutebilstasjon (busstasjon). Fylkesbilene i Nord-Trøndelag hadde sitt hovedanlegg i det som var Ogndalsvegen 1 (1936).
I tillegg etablerte de private busselskapene felles stasjon i samme området (Kirkegata 18) på 1960-tallet. På den måte ble området et sentralt og mye brukt av mange.
Også festbussene - bussen som kjørte til og fra de offentlige tilstelninger på grendehusene rundt Steinkjer på 1960 og 1970-tallet - hadde utgangspunkt og endestasjon på området. Det var også med å gi stedet relevans for mange. Dette er også tema i Grønlis vise «BP-tomta».
Steinkjer rådhus
Området ble bebygd på slutten av 1970-tallet, med Steinkjer rådhus (1977).
Bensinstasjonen ble flyttet lengre sør, ut over på Sannan, med adresse Kongens gate 44.
|