Denne uka har jeg hatt to tenksomme møter: En prat med en 15-åring om eksistensielle spørsmål og en guru-forelesning i kritisk realisme.

I går hørte jeg Roy Bhaskar forelese om kritisk realisme. Ja ha, spør du kanskje. Bhaskar er en britisk professor i filosofi, som har «funnet opp» den kritiske realismen – et forslag til en slags forståelseplattform for forskning og vitenskap. Når sant skal sies er jeg ingen kjenner av Bhaskars tenking, men en kollega tipset meg.

Roy Bhaskar besøker Trondheim i disse dager i forbindelse med en konferanse om Applying Critical Realism, ved NTNU. Konferansen ble innledet med en åpen forelesning, som ga et innsmett.

Litt rart å møte en guru. En som man bare har lest om, og egentlig ikke reflektert over om lever eller er historisk. Men Bhaskar var absolutt levende - en godt voksen mann sittende i rullestol. La gå at den første halvtime gikk med til å skifte auditorium. Det opprinnelige rommet var ikke tilgjengelig for rullestolbrukere.

Vel introdusert, brukte den joviale herremannen innledning til en refleksjon rundt verden opplevd fra en rullestol. Vi var en ganske liten forsamling. Ikke flere enn at guruen ville høre hvem vi var og hva vi holdt på med. Her var fagfolk fra hele Skandinavia og de fleste universitetene i Norge, flere doktorgradsstudenter og noen øvrige interesserte.

Etter hvert ble det en forelesning av den klassiske sorten. Ingen moderne hjelpemidler, ingen store fakter, kun muntlig framføring av til dels krevende resonnement. Det utviklet seg til en prat som strakk seg langt utover de tre timene som opprinnelig var avsatt.

Kuriøst å dumpe borti en slik autentisk hendelse, og få anledning til høre en internasjonal guru. Interessant faglig var det også. Forbausende forståelig for en amatør, og absolutt noe å tenke mer på.

Jeg er ikke veldig oppdatert eller opptatt av vitenskapsfilosofi. Men som forsker blir man innimellom utfordret på hva vi tror om «verden» (ontologi), hvordan vi tenker rundt kunnskap om virkeligheten (epistemologi) og hvordan vi arbeider når vi forsker (metode). Det hører med til kompetansen vår å ha tanker rundt den slags.

Tidligere denne uka fikk jeg besøk av en ungdom som ville snakke om nettopp dette med kunnskap om virkeligheten: om det finnes ting vi ikke vet, om vi noen gang kommer til å få svar på de eksistensielle spørsmålene og hvor Gud er i denne sammenhengen.

Vi hadde en meget interessant prat. Han hadde tenkt mye og hadde arket fullt av stikkord som vi snakket om. Om ungdommen hadde noe nytte av praten vet jeg ikke, men jeg synes i alle fall det var både interessant og lærerikt. Og veldig fascinerende å møte en sånn reflektert ungdom.

Men nå skal jeg lese mer om kritisk realisme. Det var noe der jeg må gruble litt mer over.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.