Banker i Steinkjer
Steinkjer fikk sin første bank i 1852. Først på 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker, men tre av dem opphørte i 1930-årene. På 1980-tallet gjestet Kredittkassen og DnC Steinkjer. I 2007 er bankene Sparebank 1 Midt-Norge, Fokus Bank og Postbanken, Storebrand og DnB NOR Bank lokalisert i Steinkjer. Alle filialer av store regionale og nasjonale banker.
Den gryende pengeøkonomien på 1800-tallet ga grunnlaget for
bankvirksomhet.
Steinkjer fikk sin første bank
i 1852.
Først på 1900-tallet hadde
Steinkjer
fem banker. Disse var Stod og Stenkjær Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank,
A/S Stenkjær Privatbank, Indherreds Kreditbank og A/S Indtrøndelagens
Handelsbank. De «harde trettiåra» førte til at tre av disse måtte
avvikle.
Krigsøkonomi
Den andre verdenskrig skapte en ekstraordinær situasjon,
også økonomisk. Gjenreisingen krevde penger, og kredittinstitusjonene ble
sentrale. Dette førte blant annet til etableringen Forretningsbanken A/S i
Steinkjer.
Fusjoner
1960-årene sto i sammenslåingens tegn, noe som førte til
flere omfattende fusjoner. De lokale sparebankene ble først
Steinkjer
Sparebank, så Sparebanken Inn-Trøndelag og endelig en del av Sparebanken
Midt-Norge.
Strukturendringer
Utover 1980-tallet fikk vi et økonomisk oppsving i Norge,
kombinert med løsere regulering av bankvirksomheten. Dette førte til stor
optimisme i bankkretser, og flere nasjonale bankene etablerte filialer i
Steinkjer.
1987 ble starten på en ny bankkrise, med påfølgende avvikling av bankfilialer
og omstrukturering av bank- og finansverdenen.
Private utlånere
Før bankenes tid
var
folk henvist til å låne penger av privatpersoner. Slik lånevirksomhet var det
ingen lov som regulerte. Fristelsene til å drive åger forretninger var stor.
En mye omtalt utlåner i
Steinkjer
var gårdbruker (Stor)Sivert Klæth fra Beitstad. Han startet sin virksomhet
på en burslem i 1820. StorSivert var flink i
renteregning og hadde effektive inndrivingsmetoder. Ola Flekstad fra Stod var
en tilsvarende utlåner.
Organisert
utlånsvirksomhet
Flere innså at privat utlånsvirksomheter var uheldig. Fogd
Gøttche forsøkte omkring 1850 å få sparbyggene med på å opprette en sparebank.
Men lyktes ikke.
Den kanskje ivrigste agitatoren for organisert
utlånsvirksomhet (banker) i Innherred i 1840-tallet var Jacob von der Lippe
Hansen. Han var ildsjel bak Frosta Sparebank i 1846. Da han kom til By gård i
1847 som bestyrer på landbruksskole der, argumentert han sterkt for opprettelse
av banker. Proprietær Gram på By tente på ideen, og satte seg i spissen for
stiftelse av det som ble Stod Sparebank.
Litt nasjonal bankhistorie
Den først norske mynt vi
kjenner stammer fra år 1000 og tilskrives Olav Trygvason, i 1628 ble Mynten i
Christiania etablert, og den første seddelbank i Danmark/Norge ble opprettet i
1736. Dette til tross, det var først utover 1800-tallet at Norge for alvor tok
skrittet fra en naturalhusholdning til pengehusholdning. Dette ga grunnlaget
for regulær bankvirksomhet. Norges Bank ble etablert i 1816 som Norges første
bank. Sølvskatten som ble pålagt i 1818 for å danne grunnfondet for Norges bank
skrapte landet for kontanter. Allikevel begynte firmaet Thos. Joh. Hefte &
CO å drive bankvirksomhet i 1818, og i 1822 ble Christiania Sparebank
opprettet. Etter dette var det en moderat etablering av sparebanker. Rundt 1840
begynte handelen å ta seg opp igjen og mer penger kom i omløp. Den første
forretningsbank ble etablert i 1848 (Christiania Bank og Kreditkasse). Etter
dette vokste antallet banker betydelig fram til 1920.
Krisen i 1920 og -30 årene
Banken er helt sentrale
aktører i et samfunn. Kanalen for betalingstransaksjoner og rimelig tilgang på
kreditt er viktige funksjoner for en økonomi. Derfor er bankene gjerne
underlagt spesielle lover og overvåket av en sentralbank. Dette til tross har
man opplevd kriser i bankvesenet.
Tilpasningen etter høykonjunkturen fram mot 1920 ble hard for bankene. Delvis på grunn av
deflasjon (verdi nedskrivinger) og dels på grunn av uheldige disposisjoner
under oppgangtidene kom en rekke banker i vanskeligheter utover 1920-1930. De
første vanskene vist seg i 1921, og fram til 24 mars 1923 da administrasjonsloven ble innført hadde 34 banker innstilt. Totalt ble nesten
100 banker avviklet i løpet av en drøy tiårs periode. Atter andre ble satt
under administrasjon, inngikk akkordforhandlinger eller fant andre
kriseløsninger.
Jappetid
I etterkrigstiden var norsk
bankvesen underlagt strenge reguleringer ut fra sikkerhetshensyn, men bankene
fikk ry som trykke og solide institusjoner. I 1977 begynte myndighetene å slakke
på reguleringsbestemmelsene. Det ble mer konkurranse innen bankverdenen og
større internasjonal virksomhet. Først på 1980-tallet fikk vi en ytterligere
deregulering av bankene, kombinert med et konjunkturmessig oppsving i samfunnet
for øvrig. Vi fikk en kombinasjon av låne- og utlåns iver som førte til de
såkalte jappetiden. I 1987 fikk vi en konjunkturmessig nedgang. Konkursene
tiltok med tilsvarende tap for bankene. Dette førte til problemer for
bankvesenet.
- Relaterte bilder
- Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til
redaksjonen.