Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - p� nett!

Banker i Steinkjer

Steinkjer fikk sin f�rste bank i 1852. F�rst p� 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker, men tre av dem opph�rte i 1930-�rene. P� 1980-tallet gjestet Kredittkassen og DnC Steinkjer. I 2007 er bankene Sparebank 1 Midt-Norge, Fokus Bank og Postbanken, Storebrand og DnB NOR Bank lokalisert i Steinkjer. Alle filialer av store regionale og nasjonale banker.

Den gryende penge�konomien p� 1800-tallet ga grunnlaget for bankvirksomhet. Steinkjer fikk sin f�rste bank i 1852.

F�rst p� 1900-tallet hadde Steinkjer fem banker. Disse var Stod og Stenkj�r Sparebank, Sparbu og Egge Sparebank, A/S Stenkj�r Privatbank, Indherreds Kreditbank og A/S Indtr�ndelagens Handelsbank. De �harde tretti�ra� f�rte til at tre av disse m�tte avvikle.

Krigs�konomi
Den andre verdenskrig skapte en ekstraordin�r situasjon, ogs� �konomisk. Gjenreisingen krevde penger, og kredittinstitusjonene ble sentrale. Dette f�rte blant annet til etableringen Forretningsbanken A/S i Steinkjer.

Fusjoner
1960-�rene sto i sammensl�ingens tegn, noe som f�rte til flere omfattende fusjoner. De lokale sparebankene ble f�rst Steinkjer Sparebank, s� Sparebanken Inn-Tr�ndelag og endelig en del av Sparebanken Midt-Norge.

Strukturendringer
Utover 1980-tallet fikk vi et �konomisk oppsving i Norge, kombinert med l�sere regulering av bankvirksomheten. Dette f�rte til stor optimisme i bankkretser, og flere nasjonale bankene etablerte filialer i Steinkjer. 1987 ble starten p� en ny bankkrise, med p�f�lgende avvikling av bankfilialer og omstrukturering av bank- og finansverdenen.

Private utl�nere
F�r bankenes tid var folk henvist til � l�ne penger av privatpersoner. Slik l�nevirksomhet var det ingen lov som regulerte. Fristelsene til � drive �ger forretninger var stor.

En mye omtalt utl�ner i Steinkjer var g�rdbruker (Stor)Sivert Kl�th fra Beitstad. Han startet sin virksomhet p� en burslem i 1820. StorSivert var flink i renteregning og hadde effektive inndrivingsmetoder. Ola Flekstad fra Stod var en tilsvarende utl�ner.

Organisert utl�nsvirksomhet
Flere inns� at privat utl�nsvirksomheter var uheldig. Fogd G�ttche fors�kte omkring 1850 � f� sparbyggene med p� � opprette en sparebank. Men lyktes ikke.

Den kanskje ivrigste agitatoren for organisert utl�nsvirksomhet (banker) i Innherred i 1840-tallet var Jacob von der Lippe Hansen. Han var ildsjel bak Frosta Sparebank i 1846. Da han kom til By g�rd i 1847 som bestyrer p� landbruksskole der, argumentert han sterkt for opprettelse av banker. Propriet�r Gram p� By tente p� ideen, og satte seg i spissen for stiftelse av det som ble Stod Sparebank.

Litt nasjonal bankhistorie
Den f�rst norske mynt vi kjenner stammer fra �r 1000 og tilskrives Olav Trygvason, i 1628 ble Mynten i Christiania etablert, og den f�rste seddelbank i Danmark/Norge ble opprettet i 1736. Dette til tross, det var f�rst utover 1800-tallet at Norge for alvor tok skrittet fra en naturalhusholdning til pengehusholdning. Dette ga grunnlaget for regul�r bankvirksomhet. Norges Bank ble etablert i 1816 som Norges f�rste bank. S�lvskatten som ble p�lagt i 1818 for � danne grunnfondet for Norges bank skrapte landet for kontanter. Allikevel begynte firmaet Thos. Joh. Hefte & CO � drive bankvirksomhet i 1818, og i 1822 ble Christiania Sparebank opprettet. Etter dette var det en moderat etablering av sparebanker. Rundt 1840 begynte handelen � ta seg opp igjen og mer penger kom i oml�p. Den f�rste forretningsbank ble etablert i 1848 (Christiania Bank og Kreditkasse). Etter dette vokste antallet banker betydelig fram til 1920.

Krisen i 1920 og -30 �rene
Banken er helt sentrale akt�rer i et samfunn. Kanalen for betalingstransaksjoner og rimelig tilgang p� kreditt er viktige funksjoner for en �konomi. Derfor er bankene gjerne underlagt spesielle lover og overv�ket av en sentralbank. Dette til tross har man opplevd kriser i bankvesenet. Tilpasningen etter h�ykonjunkturen fram mot 1920 ble hard for bankene. Delvis p� grunn av deflasjon (verdi nedskrivinger) og dels p� grunn av uheldige disposisjoner under oppgangtidene kom en rekke banker i vanskeligheter utover 1920-1930. De f�rste vanskene vist seg i 1921, og fram til 24 mars 1923 da administrasjonsloven ble innf�rt hadde 34 banker innstilt. Totalt ble nesten 100 banker avviklet i l�pet av en dr�y ti�rs periode. Atter andre ble satt under administrasjon, inngikk akkordforhandlinger eller fant andre krisel�sninger.

Jappetid
I etterkrigstiden var norsk bankvesen underlagt strenge reguleringer ut fra sikkerhetshensyn, men bankene fikk ry som trykke og solide institusjoner. I 1977 begynte myndighetene � slakke p� reguleringsbestemmelsene. Det ble mer konkurranse innen bankverdenen og st�rre internasjonal virksomhet. F�rst p� 1980-tallet fikk vi en ytterligere deregulering av bankene, kombinert med et konjunkturmessig oppsving i samfunnet for �vrig. Vi fikk en kombinasjon av l�ne- og utl�ns iver som f�rte til de s�kalte jappetiden. I 1987 fikk vi en konjunkturmessig nedgang. Konkursene tiltok med tilsvarende tap for bankene. Dette f�rte til problemer for bankvesenet.