Nils Aas var en ledende kunstner i sin generasjon, og er mest kjent for sin statue av Haakon VII på 7.-juni-plassen i Oslo. I Steinkjer har han laget «Uppdalbysten», «Bumerket», «Weidemannbysten» og «Dynamikk».
Bildehugger, tegner. [Nils Sigurd Aas] Født 21. april 1933 i Inderøy. Død 9. februar 2004 i Oslo.
Utdanning
Utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Reklamelinjen (1954-1958) under Arne Bruland og Ivar Bell. I 1958–1959 var han elev hos bildehoggeren Nils Flakstad. Statens kunstakademi (1959–1962), elev hos Per Palle Storm. Parallelt med studiene arbeidet han som avistegner i Arbeiderbladet 1957-1964. Som student hadde han sommerjobber som assistent på arkitektkontor i Steinkjer, i den sammenheng har han signert tegningene til eiendommen Einar Solstads veg 4. Den siste våren på akademiet, og ytterligere to år (1962–64) arbeidet han som assistent hos Arnold Haukeland.
Debut
Han dobbeldebuterte på Høstutstillingen i 1964, med en byste av Johan Falkberget, og den halvfigurative jernskulpturen Torso.
Utsmykninger i Steinkjer
Aas har fire offentlige kunstverk i Steinkjer: «Kristofer Uppdal-bysten» (1967), «Bumerket» (1980), «Dynamikk» (1991) og «Jakob Weidemann-bysten» (2002). I tillegg har han laget - Jekta - statuett til Nord-Trøndelag fylkes kulturpris.Nils Aas har en meget stor produksjon bak seg.
Bildehugger
Nils Aas har arbeidet med de fleste materialer som bildehugger: leire, gips, stål, papir, granitt, ståltråd og tre. Statuen av Kong Haakon, er utført i leire og gips, og støpt i bronse. Statuen av Henrik Ibsen i Bergen er utført i granitt, mens veggdekorasjonen Nordisk Lys i Europarådets ministerrådssal i Strasbourg er utført i laminert gran. I Nils Aas’ Kunstverksted finnes Bauta, en fire meter høy, rund, konkav mile i bjørk og or.
Avistegner og illustratør
Aas arbeidet i syv år som avistegner. I 1957 fikk han jobb som tegner i Arbeiderbladet. Her laget han både portretter og reportasjetegninger. Han har også illustrert flere bøker, for eksempel Alf Prøysens «Alle tiders gullhøne» (1959), og Erik Bys «Fløyterens hjerte» (1993) og «Tilbake til sangene» (1994). Han har også tegnet flere frimerker: frimerker til Norges Landbrukshøgskoles 100-årsjubileum (1959) og portrettegninger av Johan Borgen og Nordahl Grieg (2002).
Portrettet
Aas har laget et 40-talls portrettbyster, blant annet Gerhardsen, Bratteli, Tranmæl, Jens Chr. Hauge, Weidemann og Uppdal.
Penger
I 1970 vant Aas en konkurranse om utforming av minnemedalje til 1100-årsjubileet for Norges samling. Han har laget medaljer til 150-årsminnet for norsk utvandring til Amerika og Svalbardmedaljen (1975).
I 1993 vant han Norges Banks konkurranse om utforming av ny myntrekke, og 10- og 20 kr myntene er laget av ham. Forsiden viser Kong Harald Vs portrett, mens baksiden viser spontaket på en stavkirke og forstavnen på et vikingskip.
Nils Aas Kunstverksted
På Straumen i Inderøy har Aas fått et galleri oppkalt etter seg - Nils Aas Kunstverksted - som eier og disponerer en fast samling av hans arbeider. Utover den museale funksjonen finnes det skiftende kunstutstillinger, et verksted for kunstundervisning og en museums-butikk. Kunstverkstedet ble åpnet 3. september 1996, som et senter for skulptur i regionen.
Muustrøparken
Skulpturparken Muustrøparken er Inderøy kommunes tusenårssted. Nils Aas har donert åtte skulpturer til parken, her finnes seks mindre og to store skulpturer. Skulpturen «Flyndre» er lydsatt 3.september 2006, på 10-årsdagen for Nils Aas Kunstverksted, av komponist Øyvind Brandtsegg. Lyden vil være ved skulpturen i 10 år fremover og endres blant annet med flo og fjære, lys og mørke.
«Stavhopperen» (avduket i 2003) var den siste skulpturen. Stavhopperen ble utført av metallarbeidere fra Aker Kværner Verdal, og har en tvilling på fabrikkområdet.
Utmerkelser
Aas har fått flere utmerkelser: Oslo bys kulturpris (1972), Statens æreslønn (1984), Anders Jahres kulturpris (1990), Ridder av St. Olavs Orden (1990) og Per Palle Storms ærespris (2001).
|