Åpen, lys og glad
2009-04-23
Endelig forsto jeg det. Steinkjer er åpen, lys og glad. En plutselig hjernerydding gjorde underverker.
Torsdag hadde jeg en aha-opplevelse. Plutselig forsto jeg hvorfor «åpen, lys og glad» er et meningsfylt slagord for Steinkjer. Uff, så treg jeg er!
Det er en god følelse dette å plutselig forstå, og at ting gir mening. Det er som brikkene i et puslespill bare faller på plass og bildet framtrer. De løse chunkene i hodet fikk forbindelse med, og fant knaggen sin i, langtidshukommelsen i hjernen. For oss som ikke opplever sånt til daglig, men som er opptatt av menig og å forstå, er det som et kikk.
Jeg innrømmer at jeg har hatt en ambivalent og likegyldig forhold til slagordet «åpen lys og glad». Det har ikke manglet på vilje. Men jeg har liksom ikke klart å fylle det med troverdig innhold og mening. Jeg vet at det er hentet fra Steinkjersangen. Og synes det er fint at det er en (påtvunget) ambisjon for oss i Steinkjer når det gjelder å møte verden. Men det har liksom aldri blitt forankret hos meg. Det har framstått som noe konstruert og påklistret.
Torsdag falt det på plass. Det er jo et bilde på det moderne Steinkjers ryggrad: gjenreisningsbyen og Sverre Pedersens byplan. Klart det. At jeg ikke har sett det før. Det var gjenreisningsbyentusiasten Robert Øfsti som ga meg nøkkelen.
Tre hovedideer var gjennomgående ved gjenreisingen av byen: Flyt i trafikken, et åpent og romlig bybilde med pene fronter mot elva og en hageby.
Sørsia før krigen var karakterisert av en triviell og skjematisk regulering etter brannen i 1900, med små kvartaler og for mange tverrgater. Nordsia var selvvokst, trang og kronglete, uten vesentlig planlegging.
Reguleringsplanen fra 1940-tallet hadde som mål å skape en mer åpen og tydelig hovedgate i sentrum. Kongens gate ble anlagt som hovedgate, både forretnings- og trafikkmessig: 24 meter bred, allébeplantet fortauet og to- og treetasjes murgårder i enkel arkitektur.
Langs elva ble det planlagt promenadegater, for å understreke elva som et dominerende og lysende trekk i bybildet. Dette var kanskje det mest radikale forlaget i reguleringsplanen, som endret elvas betydning fra en kommunikasjonsvei til et visuelt og mer estetisk trekk ved Steinkjer.
Bak Kongens gates fasadebygg ble det etablert en trehus og hageby. Dette var et bevisst ideologisk trekk for god livskvalitet og glade Steinkjerbygger.
Utviklingen av stedet Steinkjer framover bør bygge på den åpne, lyse og glade grunnholdning. I dag er det allmenn aksept for å ta vare på gjenreisningselementene. Utfordringene blir å bruke gjenreisningsspråket, -særpreget og -kvalitetene til å videreutvikle Steinkjer til å bli enda mer åpen, lys og glad by. Det nye torget er en god begynnelse.
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.