|
|
 |
Historier i Skrattåsgruva2008-06-01
GRUVEHISTORIER: Bjørn Råen fortalte om hvordan det var å arbeide i Skrattåsgruva først på 1900-tallet.
Lange arbeidsdager, tøffe tak og usunt arbeidsmiljø var noe av det de 65 personer som deltok i Egge historielags tur til Skrattåsgruva på søndag fikk høre om. Bjørn Råen fortalte fra sin bestefars arbeidsdager i gruva.
Av: Morten Stene
- Strøm fantes ikke i gruva. Lyskilden var oljelamper som sotet og ga både røde og sviende øyne, sa Bjørn Råen da han fortalte de 65 frammøtte om livet og arbeidet i Skrattåsgruva. Råen er barnebarn av stigeren i gruva først på 1900-tallet, og baserte sitt kåseri på fortellinger fra sin farfar og far, som også til tider arbeidet i gruva.
40 arbeidere
Det var tøffe arbeidsforhold, lange arbeidsdager og tunge tak for de 40 arbeiderne som arbeidet i gruva på det meste.
15.000 lass med råmalm ble kjørt ut fra gruva.
- Før 1906 fraktet man malmen til Steinkjer for utskiping - på slede, fortalte Råen. Etter at jernbanen kom til Sunnan ble det kortere og mer lettvint transport.
Sprengstoff i 1903
Gruvehistorien er også en historie om nye teknologier. I 1903 fikk man sprengstoff. Dette lettet selvsagt malmbrytingen. Men sprengstoffet innholt en masse kjemikaler som førte til at arbeiderne fikk konstant hodepine og det som verre var.
- Dessuten slukket salvene alle oljelampene, fortsatte Bjørn Råen. Derfor sprengte man helst gjerne på slutten av skiftet.
En dødsulykke
I gruva hadde man en sprengningsulykke med døden til følge.
Utover 1920-taletl fikk man motordrevne pumper også. Dette var selvsagt et fremskritt pumpemessig, men eksosutslipp i lukkede rom 75 meter under jorda førte til et enkelte arbeidere ble så susa i hodet at de måtte bæres ut av gruva.
Gikk arbeidsvegen
Søndagsturen gikk langs den opprinnelige arbeidsvegen til gruva fra Svenning. Stien ble ryddet i regi av Egge historielag i fjor og ble merket forrige helg . Historielaget spanderte kaffe fra svartkjel og deltagerne koste seg.
Mer om Skrattåsgruva
|
|
|
|
Siste blogger
