En gammel datamaskin utrangeres. Et tidsbilde. Spennende hva en mannsalder kan romme av teknologisk endring.

Forrige uke gikk ND-100 datamaskinen fra DH’n på fyllinga. To paller med duppeditter sto klar til avhenting.

Automatisk fløy en masse minner gjennom hodet. Maskinen hadde eget kontor i tredjeetasje i Steinkjers 100-årige skolebygning – med luftavkjøling og dør som var låst og lukket. Det var jo her hjernen sto, og støv på hjernen var ikke bra.

Egentlig så jeg knapt maskinen. Men de lysebrune skjermene og tastaturene med åttitallsoransje taster (terminalene) ble flittig brukt. Jeg husker i og for seg ikke når den ble tatt ut av bruk, må vel være flere tiår siden. Etter hvert kom jo PC-ene …

Det var på samme sted – i Skolegata 22 - jeg for første gang ble introdusert til EDB – elektronisk databehandling – som det hette da. På ærverdige Thorp & Andersens handelsskole husker jeg vi punchet hullbånd og fikk noen tekniske greier til å gjøre noe. Faget var kontorlære og lærer Kåre Vollen var en ivrig promotør av framtidas kontorhjelpemidler.

Men for ikke å miste bakkekontakten helt, hadde vi både hoderegning og maskinskriving på timeplanen. Husker forresten at jeg kjøpte meg bærbar skrivemaskin og elektrisk regnemaskin – kalkulator – på den tiden.

Som student punchet jeg hullkort, og bare i løpet av studietiden skiftet skolen datamaskin to ganger, så det ble mange teknikaliteter som måtte læres, og avlæres. Jeg husker ikke om vi hadde skjerm i studietiden. Men i den første jobben min hadde vi skjermterminaler, og den store teknologiske nyvinning der var at vi fikk fargeskjermer. Det var stas å få opp kompileringsmeldingene i rødt. Ja, vi brukte ikke datamaskinen til noe annet enn programmering.

Skriving og sånt foregikk på egne maskiner. Riktignok hadde skrivemaskinen for lengst blitt elektrisk og fått kulehode. Ja, enn så lenge, fantes det skrivemaskiner med innebygd lagringsmulighet og skjermvisning av dokumentet før utskriving.

I min neste jobb hadde vi datamaskinen stående i Canada, og kommuniserte med den via et nettverk av kabler. Med kontorer i 58 land hadde vi til og med et elektronisk internpostsystem - Mailbox.

I ettertid viser det seg at dette var forsmak på noe Internettlignende og e-post-tenking. Mest avansert var vi når vi brukte en bærbar «skrivemaskin» med sugekopper for å legge telefonrøret oppi og koblet oss opp mot Canada!

ND-maskinen, og det at vi (som virksomhet) kunne ha vår egen datahjerne innelåst på nabokontoret, var et framskritt. Og etter hvert fikk vi datamaskiner på alle kontorene – PC-er – med tilbehør for å snakke med andre datamaskiner og deres brukere.

Du verden hva en utrangert Norsk Data-maskin kan framkalle av gamle «bilder». Det er fasinerende å tenke på at bildene av ND-maskinen ble tatt av Steinar Gilberg med telefonen hans, oversendt elektronisk og gjort tilgjengelig for hele verden via Internett på bare noen minutter. Hva blir det neste?

Interessant forresten å konstatere at uansett teknologi, så er det gode gamle QWERTY-tastaturet overlevd. Det ble oppfunnet i 1868, og prinsippet var at de taster man benyttet oftest var plassert et stykke fra hverandre slik at bokstavene ikke skulle kollidere og sette seg fast i hverandre når man skrev – på manuell skrivemaskin.

Det betyr at maskinskriveferdighetene jeg lærte på handelsskolen – touchmetoden – fortsatt er nyttig. Kanskje møter jeg veggen den dagen noen luringer begynner å flytter på bokstavene på tastaturet. Jeg strever noe fryktelig med mobiltelefontastaturet – LFT (Let-Finn-Trykk)-metoden går tregt, enn så lenge.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.