Studiestart, vårsemester og markedsføring sto på timeplanen. I dag startet vi ei fem måneders arbeidsøkt med å trene på å bruke markedsføringskunnskap.

I dag hadde jeg første møte med studentene i markedsføring ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Bestandig spennende å treffe nye studenter. Femti personer i auditoriet var bra. Kun ett ansikt jeg hadde sett før.

3. januar er jo usedvanlig tidlig studiestart, og eventuelt langveisfarende kan vel ha problemer med å rekke ta seg til Steinkjer etter nyttårshelga.

Etter at vi hadde hei-et, plaget jeg studentene med spørreskjema. Det er nyttig å vite hvor mye markedsføring de kan fra før, når man skal planlegge undervisninga framover. Og så ville jeg ha dem til å signalisere hvilke forventinger de har til kurset. Det var også et felt for å gi meg som lærer råd for at læringsutbyttet deres skal bli best mulig. Og ikke minst hvordan de selv planlegger å organisere sitt arbeid med faget.

Jeg har ikke rukket å se på svarene, men erfaring fra tidligere år viser at det kan oppleves vanskelig å skrive ned den slags på strak arm. Men det skal bli interessant å lese.

Attpåtil er det å samle inn kundedata på denne måte relevant for faget. En av temaene som står på kjørelista er markedsinformasjon og -undersøkelser. En sånn liten datainnsamling gir godt grunnlag for å reflektere over sider ved det å samle inn data, lage informasjon og ikke minst ta kunnskapen i bruk.

Det er bestandig litt rart å reflektere over studiestart og møte med nye studenter. Hva er oppgaven min som lærer? I tillegg til å definere rammene for et faglig innhold, er oppgaven å skape en hensiktsmessig læringsstøtte i tilknytning til det aktuelle emne.

I auditoriet møter jeg folk som har det som sitt arbeid å studere og lære. I utgangspunktet selvstudium. Det er få bindinger og de organiserer læresituasjonen sin i stor grad selv. Men det er en del av avtalen høgskolen har med studentene at det skal være et tilbud om noe undervisning – som studentene har mulighet til å følge hvis de finner at det gir meningsfull læringsstøtte. Med et slikt utgangspunkt blir det vesentlig å vite hvilke forventinger studentene har.

På en høgskole er det rimelig å vente at studentene kan lese, skrive og regne. Studiekompetanse heter det, og innebærer fullført videregående skole. Og myndighetene har laget et eget oppsett for hva kandidatene (studentene) skal kunne når det gjelder kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse etter endt høgskolestudium.

Kanskje burde jeg har spurt om hva de mener med læring også? Det er ikke sikkert vi har samme oppfatning av hva det er. For meg er læring å utvikle forutsetninger for praksis. Det innebærer ikke bare å gjøre, men å vite hvorfor man gjør, og ha evne til å finne ut hva som er «lurt» å gjøre.

Markedsføring er et praktisk fag på en måte. Men på høgskolenivå skal man kunne reflektere over og bruke kunnskap som utgangspunkt for det man gjør. Mange studenter synes dette er uvant og vanskelig. De er mest vant til å huske og gjengi.

Min rolle som lærer blir å lage øvingssituasjoner hvor man får trene på å bruke kunnskap. Men det er en forutsetning at man leser og skriver, og har vilje til å trene. Riktignok vil det blir forelest – holdt faglige foredrag om utvalgte tema. Men vi må nok finne tonen og bli enig om hvem som skal lære og hva som er læringsstøtte.

Jeg kjenner sirkushesten i meg våkner til liv når jeg står i auditoriet igjen. Det skal bli gøy å være med å samskape læringssituasjoner i markedsføring utover våren. Men har noen gode råd til meg, tar jeg gjerne i mot det.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.