Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Blogg

Kollegiale lussekatter

2010-12-13
Når du ser en kollega i kontordøra med hvit frakk og stearinlys før du har rukket å slå på PC-en - da er det 13. desember!

I dag vanket det hjemmebakte lussekatter på jobb, servert på døra av syngende kolleger i kvite laboratoriefrakker.

Nabovirksomhetens Luciatog ruslet rundt i mørklagte korridorer med blafrende lys, ei kurv med lussekatter og kanner med varm kaffe. En fløyelsmyk morgenstemning inntrer i noen minutter – vi gomler lussekatter – og vips så er arbeidsdagen i gang.

De siste årene har Luciatoget vært en tradisjon – og hvert år prøver jeg å huske hvorfor den 13. desember kalles Luciadagen og hvorfor toget kommer?

Skikken er en sammenblanding av en kristen skikk og en middelaldersk solvervfeiring, i følge folkeminnegranskerne. Den sicilianske helgenen Lucia fra Siracusa døde på 300-tallet for sin tros skyld. I gammel nordisk folketro ble Lucia til Lussi, som nærmest var en heks.

På årets mørkeste natt (solverv ble feiret 13. desember i middelalderen) dro Lussi rundt med sin private åsgårdsrei. Dyrene fikk gjerne en ekstra godbit den natten – en lussebit – for å verne seg mot heksa. Og etter hver fikk menneskene en ekstra god frokost på Luciadagen.

I dag kaller vi denne godbiten for lussekatter – en safrangul bolle eller S-formet kringle. Navnet lussekatt er lånt fra svensk og har sannsynligvis opprinnelse fra ordet «djevelkatt». For å holde den lyssky heksen Lussi unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.

På 1800-tallet utviklet skikken seg til at en ung kvinne, utkledd som engel med lyskrans i håret, servere herskapet frokost, før solen sto opp.

Luciaopptoget oppsto på 1920-tallet da en svensk avholdsforening tok opp tradisjonen. Det utviklet seg til rene missekåringer og en egen sang ble laget. Skikkens storhetstid var på 1950-tallet. I dag er det stort sett i barnehager at skikken er i bruk.

Den beste beskrivelsen av dagen synes jeg Kine, datteren til noen venner, hadde da hun kom heim fra barnehagen: I dag har vi lekt Langt ut til sia.
Foreldrene spekulerte seg grønne på hva slags lek de lekte, men klarte ikke å knekke nøtta. Svaret kom da datteren senere så barne-TV: Se Langt ut til sia, sa hun og pekte gledestrålende på Santa Lucia. Ikke greit med alle disse fremmedordene.

Ikke vet jeg hvilke hekser vi skulle holde unna oss i dag. Men dagen har vært fin den!


Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Steinkjer leksikon logo
19.04.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3512
Antall bilder:
5333

 
 
Blogg

Kollegiale lussekatter

2010-12-13
Når du ser en kollega i kontordøra med hvit frakk og stearinlys før du har rukket å slå på PC-en - da er det 13. desember!

I dag vanket det hjemmebakte lussekatter på jobb, servert på døra av syngende kolleger i kvite laboratoriefrakker.

Nabovirksomhetens Luciatog ruslet rundt i mørklagte korridorer med blafrende lys, ei kurv med lussekatter og kanner med varm kaffe. En fløyelsmyk morgenstemning inntrer i noen minutter – vi gomler lussekatter – og vips så er arbeidsdagen i gang.

De siste årene har Luciatoget vært en tradisjon – og hvert år prøver jeg å huske hvorfor den 13. desember kalles Luciadagen og hvorfor toget kommer?

Skikken er en sammenblanding av en kristen skikk og en middelaldersk solvervfeiring, i følge folkeminnegranskerne. Den sicilianske helgenen Lucia fra Siracusa døde på 300-tallet for sin tros skyld. I gammel nordisk folketro ble Lucia til Lussi, som nærmest var en heks.

På årets mørkeste natt (solverv ble feiret 13. desember i middelalderen) dro Lussi rundt med sin private åsgårdsrei. Dyrene fikk gjerne en ekstra godbit den natten – en lussebit – for å verne seg mot heksa. Og etter hver fikk menneskene en ekstra god frokost på Luciadagen.

I dag kaller vi denne godbiten for lussekatter – en safrangul bolle eller S-formet kringle. Navnet lussekatt er lånt fra svensk og har sannsynligvis opprinnelse fra ordet «djevelkatt». For å holde den lyssky heksen Lussi unna, ble bollene farget med «lysende» gult safrankrydder.

På 1800-tallet utviklet skikken seg til at en ung kvinne, utkledd som engel med lyskrans i håret, servere herskapet frokost, før solen sto opp.

Luciaopptoget oppsto på 1920-tallet da en svensk avholdsforening tok opp tradisjonen. Det utviklet seg til rene missekåringer og en egen sang ble laget. Skikkens storhetstid var på 1950-tallet. I dag er det stort sett i barnehager at skikken er i bruk.

Den beste beskrivelsen av dagen synes jeg Kine, datteren til noen venner, hadde da hun kom heim fra barnehagen: I dag har vi lekt Langt ut til sia.
Foreldrene spekulerte seg grønne på hva slags lek de lekte, men klarte ikke å knekke nøtta. Svaret kom da datteren senere så barne-TV: Se Langt ut til sia, sa hun og pekte gledestrålende på Santa Lucia. Ikke greit med alle disse fremmedordene.

Ikke vet jeg hvilke hekser vi skulle holde unna oss i dag. Men dagen har vært fin den!


Leserkommentarer

Ny leserkommentar


Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.

Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:

  • Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  • Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  • Skriver kort.
  • Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  • Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
  • Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
  • Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.

Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.

Mest lest
Kjerkol, Ingvild
Prost
Rossing, Sivert
Verrans kommunevåpen
Offisielle flaggdager
Kjerkol, Ole Meier
Barnas Hus
Tidstavle - forhistorisk- og historisk tid
Sist oppdatert
Johansen, Knut J.
Jernbaneundergang - Byafossen
Frøseth, Carl Monrad
Byahalla natureservat
Sunnan—Grong-banen
DH Eiendom AS
Barnas Hus
Langlie, Arthur Bernhard
Aktuelt
Bystranda (11.04.24)
Frøset hytteområde (02.04.24)
God påske! (27.03.24)
Årsmøte i Foreningen gamle Steinkjer (20.03.24)
Lølandet (10.03.24)
Flere...
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt