Jeg har vært i barnedåp på Vestlandet, en rask og intens svipptur for å feire min lille nevø Jakob Sande Haugset sin inntreden i Den norske kirke. Vestlandet er så annerledes, så bratt, så velklingende nynorsk og så eksotisk at jeg synes det er rart man ikke får handle snus taxfree på slike turer...

Søstera mi har gått hen og gjort vestlending av seg for godt. Hun har giftet seg med en kjekk, nynorsk stortingsrepresentant (selvfølgelig for Senterpartiet!), bygd seg fint hus med utsikt til en ekte vestlandsfjord og fått en sønn som definitivt vil få bokmål som sidemål på skolen.

Men søstera har ikke på noen måte glemt sine trønderske røtter, og serverte sodd, ingefærøl og skjenning med bruksanvisning (den blanke sida ned mot tunga, folkens!) i barnedåpen. Vi har alltid vært litt kulturimperialistiske i min familie, så jeg pakka nordtrønderbunaden i bilen da vi kjørte ned til Gloppen for å feire lille Jakob.

Vestlandet er den landsdelen som fasinerer meg mest. Jeg satt med atlaset fra videregående skole og kikket på temakart over geologi, klima og nedbør mens mannen min kjørte de 50 milene fra Steinkjer. Spesielt når du begynner å komme til Sunnmøre er det veldig, veldig bratt og annerledes enn hjemme.

Vi måtte ta fem ferger for å komme fram, og jeg insisterte på at vi skulle spise svele på alle sammen. Er man på Vestlandet, så er man på Vestlandet. Da vi kom til Vereide kirke, var det stappfullt i benkeradene. Det var hele sju dåpsbarn, derav et sett med trillinger. Også på fruktbarhetsområdet er vestlendingene noe for seg selv.

Jeg er så fasinert av dialekter fra Vestlandet, og siden jeg stort sett har veldig gode erfaringer med de vestlendingene jeg kjenner forbinder jeg den med bare positive ting: Trivelig svogerfamilie (er det et ord?), en favorittkollega fra avistida, et par spesielt inspirerende akademiske forbilder og ei god venninne er vestlendinger. Derfor blir jeg rett og slett i godt humør av å høre på dem, nesten uansett hva de sier!

Mitt mentale bilde av vestlendingen er en intelligent, modig og litt egenrådig type som ikke uten videre lar seg diktere av verken oslomafia eller andre. Han eller hun er velartikulert, litt underfundig og serverer intelligente og skarpe analyser av virkeligheten med et smil om munnen. Sannsynligvis har de også ekstremt godt utviklede leggmuskler og et eget gen for å vite når fergene går...

Broren min og jeg kjørte hjem til Trøndelag etter barnedåpen, og vi var skjønt enige om at Vestlandet er et annet land. Steder og regioner har særpreg, ikke bare naturmessig med også til en viss grad i folkelynnet. Vi begynte å se etter tax-free butikken allerede på Stryn...

Søstera mi har elsket Vestlandet fra hun var 16 år og dro på folkehøgskole med friluftslinje der. Enda mer ”sognofil” ble hun etter flere år med sommerjobb med geitepass i Årdalen. Nå er hun å regne som fullstendig utvandret, men det er et godt tegn at soddet ennå ikke er byttet ut med pinnekjøtt ved familiebegivenheter...

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.