I dag kom svineinfluensaen til mitt hus, og 50 prosent av den samlede befolkning i husstanden (N = 2) ligger nå på sofaen med feber, vond hals og et lidende uttrykk i ansiktet.

Jeg selv tar tran og c-vitaminer og stålsetter meg for hva jeg sannsynligvis har i vente i nær framtid. Kanskje rekker jeg akkurat en runde med svinet før forskningsmetodeeksamen den 1. desember. Eller kanskje så har jeg pugget anvendt regresjonsanalyse til ingen nytte, og blir liggende hjemme og snufse i stedet.

Som den omsorgsfulle hustru jeg er tilbød jeg meg selvfølgelig å hente vidundermedisinen Tamiflu til den syke. På apoteket var det ganske lang kø ved middagstider i dag, og kølappsystemet gjelder nå for alle kunder og ikke bare de med resept.

Jeg måtte vise gubbens studiebevis og fylle ut et langt skjema for å få lov å kjøpe Tamiflu. På skjemaet måtte både personnummer og vekt inn, og jeg måtte skrive under på at den syke ikke var alvorlig syk, det vil si av noe annet enn svineinfluensa.

Mitt forsøk på rasjonalisering ved å kjøpe to pakker i stedet for en ble avvist kontant av den hyggelige farmasøyten bak disken. Kun en pakke, og bare til de som er syke. Så jeg får bare håpe at gubben kvikner til såpass at han kan kjøpe en pakke til meg, når jeg blir syk!

Farmasøyten tilbød meg imidlertid gratis munnbind, for å beskytte meg mot smitten. Da måtte jeg nesten le – egentlig en helt absurd tanke! Jeg tror heller ikke det ville gjort godt for selvfølelsen til den influensiske på sofaen dersom jeg gikk rundt med munnbind hjemme.

Tamiflu lindrer visstnok symptomene ved svineinfluensa, og i pakken er det ti kapsler som skal tas i fem dager. Den koster 50 kroner, pluss 20 kroner i farmasøytgebyr eller hva det er. 70 kroner for å korte ned influensaløpet med en dag eller to er vel anvendte penger!

Dessuten sa farmasøyten at det ikke var noen fare for at det ble tomt i Tamiflu-lageret i Steinkjer. De har masse på lager, noe som var betryggende å høre. Lageret av antibakteriell gele og håndsprit så også rikholdig ut, i alle fall sto det flere kasser framme av dette stoffet.

Influensa har aldri vært morsomt, uansett hvilket dyr den kalles opp etter. For to-tre år siden fikk alle panikk når de så en død fugl. Nå er det visst grisene som bør få panikk når de ser oss mennesker. Jeg lurer på hvilket dyr som får skylda neste gang. Hestehoste, kanskje. Sauesnue?

Jeg venter på svineinfluensaen nå. Jeg kjenner at det kribler i halsen og er ikke nakkemusklene litt ømme? Kjenner jeg en liten trang til å grynte? Svinske tanker, kanskje?

Jeg føler i alle fall på meg at når det endelig blir min tur til å få vaksine en gang før jul (friske kvinner i 30-årene er ganske langt nede på lista tror jeg) så har jeg enten blitt immun på den ubehagelige måten, eller så er det rett og slett ikke så om å gjøre. Da er jeg uansett ganske motstandsdyktig!

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.