Steinkjerleksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Kunsten å forstørre en fisk
2009-07-06
Gubben, bikkja og jeg brukte helga til å bli litt bedre kjent med Verran kommune, nærmere bestemt Mefjellet, og ei svært så tiltalende fjellstyrehytte ved Bogatjønna. Vi kunne dratt til kjempekoselige Lågvassbua i Ogndal også – men hvorfor ikke også ta i bruk nabokommunene til Steinkjer?
Statsallmenning og fjellstyre er fantastiske oppfinnelser – det gir deg tilgang på massevis av flotte fjellhytter som ligger milevis fra naboer i grilldress og det koster så å si ingenting å leie dem. Toppen av kransekaka er at du kan velge hytter det faktisk er et stykke å gå til også – altså ren lykke for oss som har maur i rompa.
Det var ubehagelig varmt da vi dro fra Sør-Beitstad, men 400 høydemeter og en sval vind gjør underverker med klimaet. Det er veldig tørt i myrene i fjellet for tida, i alle fall i Verran, og det er behagelig for den som skal gå noen kilometer. Halvannen time etter at vi parkerte bilen ved Buavatnet kunne vi slenge fiskesnørene i Bogatjønna, der fisken vaket friskt. Herlig!
Jeg fikk to fine, ganske store fisker. I alle fall framsto de som store etter at vi brukte vidvinkeltrikset på dem med kameraet. De var dessuten absolutt store nok til at vi kunne ha dem smørstekt til middag sammen med de fire fiskene gubben fikk. Han fikk flest – men mine var størst!
Mannen min kommer fra en veldig ivrig sportsfiskerfamilie på Namsskogan. Svigers har i alle år gitt meg avansert fiskeutstyr til bursdagen – jeg har garn, oter og diverse flotte sluker – i håp om at også jeg skal oppdage lykken med å sitte i timevis og se på et snøre. Jeg har imidlertid en tendens til å gå lei etter ti minutter dersom det ikke napper. Denne gangen fikk jeg altså to fisker på en halvtime – og svigermor: Nå tror jeg sannelig det løsner med fiskeinteressen her i gården!
Men de høgteknologiske ørretslukene mine fikk det tøft i Bogatjønna. De hektet seg fast i bunnen og snøret røk – så jeg mistet de fire aller fineste. Det morsomme var at jeg faktisk fikk en sluk også – den ”beit på kroken” så å si, og jeg halte den i land sammen med ti-tolv meter fiskesnøre. Det må en vel kalle flaks?? Jeg har i alle fall ikke opplevd det før.
Jeg har fluestang også, men den er til ikke ubetydelig fare for de nærmeste omgivelsene når jeg kaster. Denne gangen var det imidlertid klar bane innenfor sikkerhetssonen, og jeg forsøkte meg med tørrflue som var både blå, grønn og rød.
De eneste som viste interesse for den vakre flua var noen blå, øyenstikkeraktige insekter som det var rikelig av ved strandkanten på tjønna. En av dem forsøkte faktisk å voldta fiskeflua mi gjentatte ganger, der den lå på vannet. Så jeg sverger til sluk – som også kan fås i mange gilde farger – selv om de lett setter seg fast på bunnen.
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.
