Vår i lufta og luft i hjula
2009-04-08
Våren er her. Leirkallen blomstrer - og sykkelsesongen er vel plutselig i gang?
Så kom våryrheten. Egentlig har jeg vært langt unna vårfornemmelsen. Snøen har ligget i hauger på plena. Og det er bare dager siden den siste skituren. Men denne uka har snøen dunstet bort i rekordfart. Når gradestokken i dag viste over 10 varmegrader skjedde det noe: Plutselig var jeg i sykkelmodus.
Jeg konstaterte raskt at han som hadde parkert sykkelen i høst hadde slurvet med vedlikeholdet. Etter å ha skrapt bort møkka, tørket av støvet og smurt opp alle bevegelige deler så virka sykkelen grei den. Egentlig var det ingen grunn for ikke å prøve den heller …
Småttisene i gata har syklet i mange uker de. Godt kledd: med bobledresser, cherrox og topplue under hjelmen. Julie og Hedda har gitt meg utførlige beskrivelser hvordan pappa Stig Morten har teipet girkassen og skiftet dekk. De er flinke til å bruke hjelm den oppvoksende generasjon. Da jeg testa giret, og trilla rundt på gårdsplassen, fikk jeg kjapt beskjed om at jeg ikke brukte hjelm!
Fant fram både sykkelbukse, sko, briller, hansker og hjelm – og vips så var jeg på tur. Krangla litt med giret i starten. Og lårmusklene protesterte voldsomt opp bakkene fra Stigem til Oksur. Akkurat da kjentes det ikke ut som vinternes skiturer hadde hatt noen effekt på formen. Verst var den førte kneika. I den andre hellinga fant jeg et mer passende gir. Mens i den tredje bakken opp til Oksur begynte det å fungere. Men jeg pusta og peste fælt.
Etter det ble det en ok tur, mellom sølepytter og telehiv. Bakkene ble slakere. Ja enkelte gikk til og med nedover. Men det var kaldt. Savnet stillongsen og lua under hjelmen. Sola lurte nok hodet til å tro at det var sommer. Ikke rart lårene protesterte. De er jo vant til å være godt innpakket i vinterklær.
Jeg hadde vett nok til å velge en kort tur. Men det var ikke langt unna at (over)motet steg da bakkene ble flatere og det rullet friskt unna. Så valget kunne blitt annerledes.
Det gikk bra unna etter hvert. Sykkelcomputeren viste en toppfart på over 50 kilometer i timen. Noen av bakkene gikk ganske bratt nedover sjø. Gjennomsnittsfarten var på litt over 22 kilometer i timen. Så kan du jo selv regne ut hvor fort (sakte) det gikk i de bratteste motbakkene.
Men jeg rakk å se at de første leirkailla'n sto stolte i veggrøfta - og at vårbekken klukket ivrig i veggrøfta.
Sykkelsesongen 2009 er vel i gang …
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.