Steinkjer

En gjenstridig snømåkeettermiddag ble til en spontantdugnad i nabolaget mitt.

Snø og mildvær er en tung kombinasjon – og utfordrer brøytekapasiteten. Nylig ble vi utfordret. Gårdsplassen holdt vi sånn noenlunde rein.

En forvokst traktor med bakskjær strevde fælt med å holde veiene kjørbare i boligfeltet. Gang på gang la han igjen innkjørselen med blytung snøklumper.

Ikke før hadde jeg fått klarert innkjørselen, kom kommunens veghøvel og ryddet skikkelig opp. Og innkjørselen ble nok en gang behørig blokkert.

- Det er bare midtsommers rund grillen og når snøen setter inn vi treffes daglig, sa naboen da vi pustet og peset med snøskuffene for tredje gang den ettermiddagen.

Interessant var det at det faktisk utviklet seg en spontantdugnad blant snøklumpene. Det var koselig å snakke i lag, og man kan ikke stå å se på at naboen arbeider. Den første som ble ferdig med sin innkjørsel flyttet videre til naboen, og fortsatte praten – og snømåkingen.

Etter hvert sto vi tre og måket min innkjørsel. Jeg var sist ut. De andre var godt i gang da jeg oppdaget snøskavlen. Men jeg kunne ikke unnslå meg tanke på at jeg var den eldste blant «gutta». En nyslått 50-åring var svært offensiv, og ungdommen – han under femti – hadde en lite snøskuffe som han svinset med.

Takk folkens: for hjelpa – og stunden. «Det sner, det sner, det pilsner» heter det vel i en eller annen sang. Vi tar pilsen rundt grillen til sommeren.

---