En økonoms kuleramme
2011-12-31
Leik er læring. Men at onkels «gammelpæng» kanskje er grunnen til at jeg ble økonom, har jeg ikke tenkt på før.
Jeg har en tendens til å få ettertenksomme julegaver fra min onkel. På mange måter gjettbare, men samtidig treffer de veldig et barndomsminnerom langt inni meg, som sjeldent besøkes ellers.
Nå har onkel den fordelen at han er en av ganske få – faktisk bare to – som har tilbrakt 20 barndomsjuler i lag med meg. Men det begynner å bli lenge siden det skjedde.
I år fikk jeg ei skoreim med 48 kronestykker på - kronestykker med hull på. I og for seg en overkommelig nominell verdi. Kronestykker med hull er ikke noe ekstraordinært i dag. Men på 1960-tallet begynte det å bli sjeldent. I Norge hadde vi kronestykker med hull fra 1925 til 1951, så på 1960 tallet begynte de å bli en raritet. Fra 1997 ble kronestykkene igjen laget med hull.
På 1960-tallet var de første juledagene innedager. Kjedelig for barna, og utfordrende for foreldrene. Da var en sprelsk og gesvint onkel god å ty til som barneunderholder. Noe av det mest spennende jeg husker som guttepjokk var å få være med på gutterommet til onkel.
Egentlig husker jeg ikke så veldig mye av hvordan rommet så ut: men det var på loftet, det hadde skråtak og var utrolig lite. Men en kommode var det plass til, og i ei av skuffene hadde onkel sigaresker med kronestykker, gamle kronestykker, med hull.
Det var et utrolig leiketøy. De kunne stables, sorteres, legges etter hverandre, tres på ei skoreim – kort sagt et uvanlig, men eksklusivt leiketøy for spesielle anledninger.
Jeg har aldri tenkt på det før. Men kanskje er det onkel som har «skylda» for at jeg er økonom i dag. Nå var det verken pengeverdien eller samleverdien som var i fokus da vi leikte med dem. Kronestykkene var ganske enkelt et annerledes leiketøy. Og da, som nå, kunne man leike med det meste.
I alle fall er jeg sikker på at han er en medvirkende årsak til at jeg «legger unna» usirkulerte versjoner av årets mynter, og tar vare på mynter som er ukurante som betalingsmiddel.
Onkel har vært kjøpmann i minst et par mannsaldre, og dette med å sortere ut «ukurante» mynter er nok blitt en vane. Nå har han sluttet som kjøpmann. Men mens han var i businessen fikk jeg en smakebit av årets ukurans i julegave – etter hvert som han forsto at jeg samlet på mynter.
Men når jeg også i år får «gammelpæng», må det skyldes at han har gitt bort fra lageret. Han må ha tatt var på leikepengene våre han – i minst 50 år – og nå gir han de bort til meg. Jeg føler meg virkelig beæret.
Kanskje husker onkel også julene vi stablet kronestykker på gutterommet med en viss nostalgi?
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.