Steinkjer

Hos oss er lukta av grønsåpe en førjulsgreie.

Nå har vi vaska golvet … heter det i Alf Prøysens Julekveldsvise. Det har vi også.

En hel etasje med ubehandla furugolv har sin sjarm. Med krever også sitt. Det har blitt et slags førjulsritual å ta generalvasken av golvet og grønnsåpeskure det.

Grønnsåpe påstås å være spesielt egnet til tregulv, siden stoffene i såpen er med på å bevare treverket godt. Så her sitter jeg med sjelen full av god samvittighet, nesen stinn av grønnsåpelukt og hendene fulle av vannblemmer.

Vannblemmene skyldes verken at jeg har brukt mye vann i dag, eller at det en så formidabel til jobb. Er nok mer et tegn på lite trening med skurekosten.

Men jeg er litt usikker på det rengjøringsmessige. Jo da, vannet blir skitten som bare det. Men jeg har en følelse av at skuringa er like mye å fordele skitten utover golvet. I alle fall jevner arbeidet ut fargenyansene – og det er mulig at golvet blir litt lysere – renere – etter skurekosten.

Uansett får møblene svingt seg litt. Sjelden de blir valset rundt med som i dag. Og så gir det en sånn fantastisk lukt da. En gammeldags lukt – av arbeid og renhet. Hjemme hos oss er grønnsåpelukt nesten like sjeldent som eimen av ribbe.

Grønnsåpe er en naturlig såpe laget av fett og kalilut. Hvis det er parfymen i såpa som lager lukta, er det en blanding av limonen, benzylalkohol, citral, citronellol, coumarin, eugenol, geraniol, linalool og isoeugenol - i følge oppslagsverket mitt. Ikke godt å forstå dette.

Interessant forresten at det «grønne» i grønnsåpen opprinnelig stammer fra oljen i hampeplanten - cannabis. I dag er hampeoljen i grønnsåpa skiftet ut med andre stoffer.

Av alle julegreiene er lukta av grønnsåpe noe av det beste. Kanskje nest best etter det å smake på silda kvelden før …

---