Nissen er i byen. Nå starter kjøret.

1. oktober så jeg årets første butikknisser – på Plantasjen. Først en litt anonym en i hvite klær, men med et umiskjennelig skjegg. To skritt til og der sto gubben i rødt også – og på tralla bak lå en hel stabel.

Nissen er egentlig ikke problemet. Jeg irriterer meg heller ikke over at butikkene bruker nissen som blikkfang for jula. Men jeg tror vi sliter ut jula med å starte den i oktober. Jeg er ikke sikker på om det er næringslivets skyld, men også de er en del av bildet.

Jeg overhørte en kommentar nylig: Jeg gir mer blaffen i julas tradisjoner nå enn før, og gjør det etter hvert ganske enkelt. På alle måter har jeg sansen for det. Samtidig er det noe med jula som er verneverdig. Det er den eneste tidsperioden vi som samfunn tar et kollektivt pusterom. Og det tror jeg vi har godt av.

Mange sliter med jula – og gruer seg til jul. Det er gode grunner til det.
Jula slik vi markerer den er primært en familiegreie. Men generasjonstradisjoner og den moderne familien kan det være en utfordring med mitt og ditt og hit og dit. Verst er egentlig forventingen – forventing til oss selv i første rekke.

Samtidig er jula vår veldig norsk, noe som gjør det vanskelig å holde på i et flerkulturelt samfunn. Det å være unorsk blir aparte.

Jeg har ikke noen løsning. Men jeg tror utfordringen er å finne en tilpasset måte å ta et kollektivt hvileskjær på. Samtidig som vi gjør innholdet i jula litt «kortere» og mindre obligatorisk både når det gjelder forberedelsen og gjennomføring. Kanskje er løsningen å gjøre det vi har lyst til, på en avstemt måte, i lag.

Oktobernissen ga meg en påminning om at nå starter kjøret - igjen.

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.