Visste du at Steinkjer har et hundepensjonat der du kan sende bikkja på ferieopphold? Det visste ikke jeg, før jeg plutselig fikk behov for pass til min egen hund da vi skulle på ferie. Det endte med innlosjering i Ogndal!

Internett løser det meste, og det viste seg at det faktisk finnes et hundepensjonat i Steinkjer, nærmere bestemt på gården Brandsegg Søndre i Ogndal. Ifølge nettsiden tok de i mot alle hunder unntatt spesielt skumle og kranglevorne raser, og passet på dem til eieren kom tilbake.

Jeg booket irsksetteren Ronja inn ved å ringe til hundehotellsjef Rune Fossum, som forsikret meg om at de tok imot irske settere og at det heller ikke gjorde noe at Ronja har epilepsi. Vi ble enig om at Ronja godt kunne dele rom med en annen hund, og at hun da helt sikkert ville foretrekke en hannhund.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde sett for meg hundehotellet, en stabel med hundebur kanskje. Hunder er enkle skapninger og trenger ikke mange fasiliteter for å trives. Bare de får mat og vann, blir luftet og har noe mykt å ligge på er de stort sett fornøyd. I alle fall Ronja.

Men da jeg sto i lobbyen på hundehotellet, ventet på tur i innsjekkingsskranken og til og med måtte fylle ut et liknende registreringsskjema som på vanlige hotell, skjønte jeg at dette ikke var noe vanlig hundeliv.

Ronja ble behandlet som en V.I.P.-kunde, hun skulle få velge når hun ville ha måltidene, hun kunne leveres tilbake nyvasket hvis jeg ville og det ville komme en liten dansk gårdshund for å bo sammen med henne neste kveld! Hva mer kan vel ei bikkje ønske seg…

Jeg fikk se rommet hun skulle bo på, selv om det egentlig var adgang forbudt for uvedkommende i “soveromavdelingen” på hundehotellet. Det var rom med god plass inne og egen luftegård ute, pluss at hundene også ble luftet sammen i en stor luftegård flere ganger om dagen.

Etter ferien hentet jeg hotellhunden, betalte regninga og kunne dessuten konstatere at dyret slett ikke virket spesielt ivrig etter å bli med hjem! Først da hun så bilen min fikk hun et snev av hjemlengsel. Sannsynligvis har hun hatt det svært så trivelig sammen med den danske gårdshunden…

Om hun hadde oppført seg bra? Jeg fikk ingen klager på det, så jeg regner med at det var greit. Min store skrekk var at hun skulle bite eller antaste andre hunder i luftegården. Ronja er en smule rasistisk og hun liker ikke elghunder. Helst vil hun bare omgås fuglehunder. Men heldigvis sa Fossum at hun var velkommen tilbake – når som helst…

---

Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.