Sauegjeting og langsom tid
2011-07-13
Siden villsauene mine synes å være komplett umulig å holde innenfor strømgjerdet i år, så jeg ingen annen mulighet enn manuell gjeting. I alle fall i ferien. Jeg har derfor tilbrakt mange timer i en plaststol i skogkanten, bevæpnet med myggspray, stormkjøkken og egnet litteratur…
Det er veldig sært å gjete sauer i 2011, i alle fall i Sør-Beitstad der det ikke er rovdyr en gang. Og det er ikke det at sauene stikker av (vel – jeg hadde faktisk en vær på rømmen i tre uker i sommer, men det er en helt annen historie!). Problemet er snarere motsatt: De søker til folk, kommer ned på tunet vårt eller (langt verre!) i hagen til mamma og pappa.
Men ulldottene må jo ha mat, slakteriet tar ikke i mot dem før til høsten (de ligger ekstremt tynt an nå, hele flokken!) og gjeting ser for øyeblikket ut til å være eneste mulighet. En time og morgenen og en time om kvelden på fett, gjødsla beite, og resten av tida på et skrint, nedslitt kulturbeite med rømningssikker rutenetting rundt.
Og ikke minst: Jeg har bestilt en strømgjeter med tre ganger så sterke strømstøt som den sauene ignorerer i dag. Saueullas berømte isolasjonsevne gjelder ikke bare kulde, har det vist seg. Planen for tilvenning er også klar: Saltvann på snuta – og dytte hver enkelt sau borti gjerdet. Poff!!
Postens veger er imidlertid uransakelige, i alle fall om sommeren, og den nye strømgjeteren har ikke møtt opp ennå. Men så lenge jeg sitter der sammen med dem, holder sauene seg på det rette jordet…
Siden sauegjeting syntes å være uunngåelig som innslag i ferien, har jeg forsøkt å gjøre dette til en så behagelig opplevelse som mulig. Første dagen tok jeg med meg et par fagbøker jeg har hatt lyst til å lese lenge. Neste dag fant jeg fram stormkjøkkenet og forbedret opplevelsen ytterligere med nykokt, sterk kaffe.
Kjeks, myggspray og ei krimbok som lydfil økte komfortnivået enda mer. Og ærlig talt så finnes det knapt fredeligere sted å være enn i skogbrynet på Sørekra der bare sauebjellene og suset fra grantrærne bryter stillheten.
Jeg får tid til å tenke grundig gjennom ting, og her er en liste over tema som har dukket opp og blitt behandlet mens sauene beitet:
• Har sauene et fast flokkmønster når de beiter?
• Hva skal til for å lære en cocker spaniel å komme på innkalling?
• Hva er det egentlig man gjør i en regresjonsanalyse?
• Er fiskesuppe eller wrap med røyka sauekjøtt korrekt meny på strandfestival?
• Hvis vi har lyst til å bruke ei helg på å delta i et trivelig skogs- eller fjelløp, hvor bør jeg og venninna mi da reise hen?
Det er definitivt snakk om langsom tid, å sitte her og gjete sauer. Det er en øvelse i å ikke tenke på alt annet en skulle gjort, men derimot kose seg med ei bok, kjeks og kaffe og lytte til sauebjellene. Jeg tror at jeg har utrolig godt av det. Likevel: Jeg ser fram til den strømgjeteren kommer i posten!
Leserkommentarer
Ny leserkommentar
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.