Steinkjerleksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Fra fattig til senior
2011-06-19
Det er interessant å se hvordan bruken av ord endrer seg over tid. Når vi ser på de historiske røttene til eldresentrene våre har mye endret seg. Før i tida hette det gamleheim, som ble til aldersheim. Nå kaller vi det eldresenter. En slags forløper til alt dette var fattighusene.
Snart er vel ikke eldre fint nok heller. Da blir det kanskje senior som blir ordet. For en tid siden ble ordet eldrebølge svartelistet. Noen så kanskje for seg en tsunami av parasitter som kom skyllende innover samfunnet. Men det er et faktum at når vi har det så god som vi har fått det, så lever vi lengre og da endres demografien og de relative forskjellene mellom ulike aldersgrupper endres.
Mange «gamle» lager seg muligens en ubegrunnet skyldfølelse av å være til last. Forskning viser at seniorene vil være aktive og til nytte. Kanskje henger eldrepolitikken litt fast i gammeltida.
Roger Lyngstad har i «Nåkkå tå kvart» sin 2006-utgave gjort en historisk repetisjon av fattigstellet i Kvam og Norge – før gammelheimenes tid.
Det var Sigurd Jorsalfar som innførte pensjonsordningen, med tiende, på 1100-tallet. Tre fjerdedeler gikk til kirken, og en fjerdedel gikk til de fattige. Men praktiseringen av denne ordningen var det litt ymse med.
Først på 1700-tallet erkjente staten at de hadde ansvar for å organisere et offentlig forsorgsvesen - sosialhjelp i dagens språk. Etter hvert ble det etablert fattigkommisjoner, fattigkasser og fattighus. På landsbygda ble det etablert et legdsystem: de fattig gikk på rundgang til underholdspliktige bønder.
Lyngstad forteller at i Kvam ble de gamle og uføre auksjonert bort. Fattigkommisjonen holdt offentlig auksjon: De fattige ble ropt opp og folk bød på dem. Uff og uff. Fra 1882 ble bortsettingprosessen holdt for lukkede dører.
I 1901 fikk vi fattigloven og det kom greie regler for tilsyn, behandling og forsørgelse av de fattige. Kommunestyrene fikk ansvaret og dette ble også starten på etableringen av gammelheimer også på landsbygda. Heimene ble starten på en verdig alderdom, uansett økonomiske forutsetninger.
Noen reagerer kanskje på at det ble satt likhetstegn mellom eldre og fattige. Men det var sånn familien sørget for livsopphold. Var man ute mulighet for å tjene egne penger og ikke hadde noen til å forsørge seg, var det i praksis det samme som at man hadde det vanskelig - og var fattig.
Vi snakker om vår nære fortid. Kanskje er det gode grunner for en viss følsomhet over begrepsbruken i slike sammenhenger. Uansett: dagens eldresentre og bofellesskap er fantastiske tilbud som sikrer en best mulig alderdom.
Steinkjerleksikonet.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som strider i mot våre kommentarregler.
Regler for leserkommentarer på Steinkjerleksikonet.no:
- Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
- Rasistiske, usømmelige og diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
- Skriver kort.
- Steinkjerleksikonet.no har redaktøransvar for alt som publiseres, men du er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
- Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt.
- Det er ikke tillatt å legge inn lenker i teksten.
- Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
Innlegg blir slettet hvis de bryter med våre regler.
