Steinkjer

Legendarisk skiarena, hoppbakke. Hoppbakken Svedjan lå i vestenden av Reina, i skråningen ned mot Ogndalsvegen og elva Ogna. Bakken lå lunt og nordvendt, og beholdt snøen lenge. I dag ser vi fortsatt restene etter hoppbakken. Fartsbrua er revet, men mastene etter lysanlegget står fortsatt. Ellers er bakken krattskog.

Kongepokal
Svedjan ble påbegynt i 1903, og den 6. mars 1904 arrangerte Steinkjer Skiklubb skirenn i bakken med 2000 tilskuere. I 1908 var det landsrenn med kongepokal i Svedjan. Kongepokalen ble vunnet av Johan Chruicshank fra Steinkjer. For øvrig den første kongepokal som er vunnet av et medlem av Steinkjer Skiklubb.

Restaurert hvert 15. år
Svedjan er forbedret, forlenget og ombygd flere ganger. Først gang i 1930-årene. Etter 2. verdenskrig ble det bygget fartsbru med tre startplasser og montert flomlys. Allerede vinteren 1946 ble det arrangert flere kveldshopprenn i Svedjan. Dessuten ble det gjort omfattende restaureringer i 1960. På 1960-tallet hoppet man ca 40 meter i bakken.

Stillaset revet i 1980
I 1970 ble det siste offisielle skirennet holdt i Svedjan. Men som treningsbakke ble den brukt enda noen år, men det var umulig å vedlikeholde den tilfredsstillende slik at den gikk gradvis ut av bruk.

Definitivt slutt på Svedjan som hoppbakke ble det i september 1980. Da fikk Svedjan Vel tillatelse til å rives stillaset i bakken, og bruke bakken som akebakke.

Mange stjerner
Flere generasjoner Steinkjerbygger har minner fra Svedjan. Mange stjerner har også hoppet i Svedjan: Johan Grøttumsbråten, Torbjørn Falkanger, Toralf Engan, Johan Flytør, Bjørn Wirkola, Torgeir Brandtzæg, Arnfinn Bergmann, Rolf Åge Berg og Halstein Bøgseth - for å nevne noen.