Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjers historie

Steinkjer by
Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Bygdenes by - innerst i Trondheimsfjorden. Steinkjer er i dag en moderne by, og en storkommune som består av de opprinnelige nabokommunene som grunnla bykommunene Steinkjer i 1857.

Steinkjers byvåpen - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Steinkjer ble en møteplass og en port mot verden; en utskipningshavn; en markedsplass, og etterhvert en by - innerst i Trondheimsfjorden.
 
Steinkjers bybilde er preget av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen. Det gamle sentrum - øst for jernbanen - er en karakteristisk gjenreisningsby, mens flere gatenavn i byen henspeiler på forhistorisk storhetstid og viktige historiske milepæler.

Sagatid
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Norges første steinalderboplass funnet på Våttåbakken.

Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og jaget Svein jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.
 
Steinkjergården
Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord.

Handelsby
Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektfart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.
 
1900-tallet
Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En ny bydel reiser seg; jernbanen kom til byen; politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag.

Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I denne mellomkrigstiden ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer (1925). Navnet betyr forresten «et kar laget av stein», og stammer sannsynligvis fra de steinkarene man brukte for å fange laks i elva.
 
Gjenreisning og vekst
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt. Byen bombes, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreisning. Utover 1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere «funkisbyen» som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram.
 
Storkommune og moderne by
I 1964 ble Steinkjer storkommunen. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune. I 1968 passerte innbyggertallet 20.000.

Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer.
Steinkjer leksikon logo
23.08.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Kulturminner eller søppel?
[1]
(09.08.17)
Steinhvelvkonstruksjoner i nabolaget (03.08.17)
Matrikkelkunnskap? (25.07.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2749
Antall bilder:
3655

 
 

Steinkjers historie

Steinkjer by
Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Bygdenes by - innerst i Trondheimsfjorden. Steinkjer er i dag en moderne by, og en storkommune som består av de opprinnelige nabokommunene som grunnla bykommunene Steinkjer i 1857.

Steinkjers byvåpen - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Steinkjer ble en møteplass og en port mot verden; en utskipningshavn; en markedsplass, og etterhvert en by - innerst i Trondheimsfjorden.
 
Steinkjers bybilde er preget av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen. Det gamle sentrum - øst for jernbanen - er en karakteristisk gjenreisningsby, mens flere gatenavn i byen henspeiler på forhistorisk storhetstid og viktige historiske milepæler.

Sagatid
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Norges første steinalderboplass funnet på Våttåbakken.

Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og jaget Svein jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.
 
Steinkjergården
Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord.

Handelsby
Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektfart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.
 
1900-tallet
Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En ny bydel reiser seg; jernbanen kom til byen; politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag.

Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I denne mellomkrigstiden ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer (1925). Navnet betyr forresten «et kar laget av stein», og stammer sannsynligvis fra de steinkarene man brukte for å fange laks i elva.
 
Gjenreisning og vekst
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt. Byen bombes, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreisning. Utover 1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere «funkisbyen» som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram.
 
Storkommune og moderne by
I 1964 ble Steinkjer storkommunen. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune. I 1968 passerte innbyggertallet 20.000.

Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer.
Bilder
Steinkjergården
Skolegata 22
Relaterte artikler
Kaupang på Steinkjer?
Sjøfartsbyen Steinkjer
Steinkjer kommune
Steinkjers 150-årsjubileum
Mer om ...
Kultur
Kulturarv
Av interesse ...
Angell, Johan Chr
Røysing meieri
Politiet i Steinkjer
Steinkjerfjorden
Otto Sverdrups veg
Steinkjer prestegjeld
Hilmar Olsen Bakeri og Konditori
Weidemannpipa
Nord-Trøndelag fylke
Rungstadvatnet
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt