Steinkjer

 
Sagatid
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Norges første steinalderboplass funnet på Våttåbakken.

Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og jaget Svein Jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.
 
Steinkjergården
Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord.

Handelsby
Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektfart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.
 
1900-tallet
Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En ny bydel reiser seg; jernbanen kom til byen; politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag.

Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I denne mellomkrigstiden ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer (1925). Navnet betyr forresten "et kar laget av stein", og stammer sannsynligvis fra de steinkarene man brukte for å fange laks i elva.
 
Gjenreisning og vekst
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt. Byen bombes, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreisning. Utover 1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere "funkisbyen" som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram.
 
Storkommune og moderne by
I 1964 ble Steinkjer storkommunen. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune. I 1968 passerte innbyggertallet 20.000.

Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer.