Steinkjer

Steinkjer skole har i dag adresse Sannangata 1, på Sannan. Den 19. desember 1994 flyttet Steinkjer Skole inn i 3.700 kvadratmeter moderniserte lokaler, fordelt på 20 mål areal, som tidligere var nordre del av Steinkjersannan militærleiren.

Steinkjer skole har i dag 300 elever, og sysselsetter omtrent 50 personer. Liv Welde Vikan er rektor. Dagens klasseromsbygg var tidligere militære forlegnings- og undervisningsbygninger. Gymnastikksalen er nybygd. Bygningene er bundet samme av overbygde gangveger. De tidligere forlegningsbrakkene er såkalte tyskerbrakker, bygd av det tyske militæret under okkupasjonen først på 1940-årene. 

På midten av 1960-tallet hadde Steinkjer skole sin storhetstid nå det gjelder antall elever, med drøyt 650 elever, fordelt på 25 klasser. 10 år senere var elevtallet 470, mens det i 1985 var redusert til i underkant av 300 elever.

Skolegata 22
I 1904 flyttet folkeskolen (sammen med middelskolen) til det spesialbygde og monumentale skolebygget i dagens Skolegate nr 22, med gymnastikksal i eget bygg. Her var folkeskole i nesten 60 år.

Barneskolen innredet to separate brakker til sløyd- og håndarbeidsrom i separate bygg i 1951 og1952. I 1963 flyttet skolen til de mer moderne klasseromsbygningen lenger sør på samme eiendom (bygd i 1957-59).  Nytt spesialromsbygg med gymnastikksal, musikkrom, tegnesal, sløydsal og handarbeidsrom ble tatt i bruk i 1969. I tillegg disponert barneskolen deler av det tidligere gymnasbygget fra begynnelsen av 1960-årene.

Etableringen av Steinkjer almueskole
Skoleloven av 1827 fastsatte at det skulle være minst en fast skole i hvert prestegjeld. Steinkjer var delt mellom kommunen Sparbu og Stod, og således underlagt to forskjellige skolekommisjoner. I 1840 ble det søkt om å opprette fastskole, men økonomien satte en stopper for dette arbeidet. Men den 13. mai 1851 ble planene om skole i Steinkjer godkjent på fylkesnivå, og den 19. juni 1851 vedtak Sparbu og Stod skolemyndigheter å samarbeide om opprette fast skole i Steinkjer.

Loven fastsatte skolepliktig alder til «fra 7-år til man er konfirmert». Skolekommisjonen for Steinkjer vedtok i 1851 at skoletiden skulle være 5 timer fra midten av november til midten av februar og 6 timer daglig resten av skoleåret. Fra 1853 var skolen todelt, og ble tredelt i 1881.

Det første året var det omtrent 50 elever som gikk på skolen. Et av de store problemene den første tiden var «forsømmelse», at eleven ikke møtte.

Lokalisert mange steder
I starten ble det leid lokaler i en gård på Nordsia, omtrent der Kongens gate 15 ligger i dag. «Salen" som ble brukt som klasserom var en liten loftsleilighet. Skolen ble innviet den 14. oktober 1851 av pastor Erlandsen i Stod.

Skolen flyttet til Sørsia i 1854 til Sneppen (i Johan Klevens gård, like ovenfor den gamle Håkkastua). Her var den til 1859, da den flyttet til O. Skjerves gård, den senere Kommunegården, i Søndre gate (nordvest for krysset mellom Svein Jarls gt og Kongens gt). Her hadde skolen sine lokaler i førti år. I 1900 gikk Kommunegården med i Sørsiabrannen.

I 1900 flyttet folkeskolen til Wimpelmannsgården, i dag en del av Steinkjer eldresenter. Der var middelskolen fra før, og folkeskolen var der i fire år.

Skoleloven av 1889 bytte ut navnet allmueskole med folkeskole. Her ble det slått fast at skolen skal være sjuårig.

I 1892 ble det tilsatt skoleinspektør for folkeskolen (i kombinasjon med styrerstillingen ved middelskolen). Siden da har det vært ti skolestyrere/rektorer ved Steinkjer skole:

• Marius Hægstad (1892-1899)
• Tøger Hagemann (1900-1910)
• Emil Eliassen (1910-1920)
• A Ribsskog (1921-1945 - avsatt i perioden 1942 til mai 1945)
• Bjarne Aune (1945-1968)
• Hjalmar Nervik (1968-1972)
• Sverre Nord (1972-1981)
• Odd Arvid Møller (1981-1985)
• Per Kvaløy (1986- )
• Liv Welde Vikan

Omgangsskole
I begynnelsen av 1800 tallet ble det holdt omgangsskole i Steinkjer, som på landsbygda for øvrig. I henhold til landskoleloven av 1739 var det klokkeren som skulle undervise i «Christendom, Lasen, Skriven og Reignen». Omgangsskolen ble som regel holdt i dagligstuen på gårdene rundt omkring. Barna satt benket rundt arbeidsbordet, gjerne i påhør av voksne. På denne måten fungerte det også som en slags voksenopplæring. Skoleplikten ble dårlig mottatt, folk mente de hadde bruk for barna heime, dessuten var de mot skoleskatten. Tarald Olsen Bæverdahl var omgangsskolelærer på Nordsia (inklusive Egge og Følling) fra 1816. Skoletiden ar fire uker: En uke for jul og tre etter. Skoledagen var gjerne 10-12 timer, med felles undervisning for både store og små. Ved den nye skoleloven av 1827 ble det kirkesangeren som skulle være ansvarlig for skolene, dessuten ble kommunen oppdelt i roder: «Dele av Skoledistricter hvis børn paa en Tid søge Skole».,  for Nordsia var Egge, Hegge og Midjo vanlige omgangsskolesteder, mens Trana, Skjefte og Steinkjergården var tilsvarende steder for Sørsia.