Steinkjer

Kommune i Nord-Trøndelag fylke. Areal: 1.563 kvadratkilometer. Innbyggere: 20.477 (2006). Kommune har Norges geografiske midtpunkt. Administrasjonssenter: Steinkjer.

Steinkjer kommune ligger ved nordøstsida av Beitstadfjorden, en utløper i nordlige del av Trondheimsfjorden og ved utløpene av Steinkjerelva og Figgja. Steinkjer fikk sine nåværende grenser da nabokommunene Ogndal, Egge, Sparbu, Stod, Kvam og Beitstad i 1964 ble slått sammen med kommunen Steinkjer. Steinkjer kommune ble dermed en vidstrakt kommune der utstrekningen både nord-sør og øst-vest er ca. 40 km.

Natur
Steinkjer kommune har mye lavland med 30 prosent av arealet under 150 moh. Dette er stort sett dekket av marin sand og leire. Dette er god jordbruksjord og jordbruksarealene er jevnt utbredt opp til dette nivå. Skogkledde åser hever seg opp til 400-800 moh., særlig i nordvest og øst. Bare 17 prosent av arealet ligger over grensen for produktiv skog. Berggrunnen består overveiende av kambrosilur, men de østligste deler av Sparbu, Ogndal og Stod har grunnfjell.

Bosetning
Folketallet har siden 1900 økt med årlig gjennomsnitt på 0,8 prosent frem til 1960. Siden har veksten avtatt, og folketallet har holdt seg relativt stabilt siden 1970. Jordbruksområdene har en relativt tett bosetning. Administrasjonssenteret Steinkjer (9.989 innbyggere (1999)) er det dominerende tettstedet. Andre mindre tettsteder (1999) er Sparbu (578 innbyggere), Mære (449 innbyggere), Velde (Vellamelen, 439 innbyggere) og Lerkehaug (375 innbyggere), samt tettbebyggelsen Byafossen.

Næringsliv
Sammensetning … Industrien i stor grad basert på produkter fra jordbruk og skogbruk, med vel 60?prosent av industrisysselsettingen (1990) innen næringsmiddel- og trevareindustrien, blant annet mølle, slakteri, trevare- og møbelfabrikker. Ellers transformatorfabrikk, verkstedindustri, jord- og steinindustri, sagbruk og datavareindustri. Steinkjer er en av landets største jord- og skogbrukskommuner med mange store bruk og særlig stor produksjon av korn og melk. Tømmeravvirkningen på ca. 92.000 m3 (1993–1994) er den største i Nord-Trøndelag, og utgjør 14 prosent av fylkets totale avvirkning. Dagsavisen Trønder-Avisa og ukeavisen Steinkjer-Avisa kommer ut i Steinkjer.

Samferdsel
Steinkjer kommune har god forbindelse med distriktene rundt og landet for øvrig. Nordlandsbanen og E6 går gjennom Steinkjer, og like nord for sentrum tar Riksveg 17 av mot Namsos.

Offentlige institusjoner
Steinkjer kommune er et viktig administrasjons- og forretningssentrum med fylkesadministrasjonen og en rekke fylkesinstitusjoner for Nord-Trøndelag. I Steinkjer ligger Høgskolen i Nord-Trøndelag, ellers videregående skoler med varierte studieretninger. Idrettsanlegget Guldbergaunet ligger like nordøst for sentrum.

Steinkjer svarer til sognene Mære, Ogndal og Henning i Sparbu prestegjeld, sognene Steinkjer og Egge i Steinkjer prestegjeld, Beitstad sogn i Beitstad prestegjeld og sognene Stod, Kvam og Følling i Stod prestegjeld, Nord-Innherad prosti i Nidaros bispedømme, Steinkjer lensmannsdistrikt i Inntrøndelag politidistrikt og hører under Inderøy domssogn.

Historikk og kultur
Steinkjer kommune er rik på fornminner med gravhauger, steinkretser og bautasteiner på Eggevammen, Tingvoll og Helge ved Byafossen, Toldnes og Skei i Sparbu. Ved Bardal og i Stod (Bølareinen) er helleristninger både fra steinalder og bronsealder. På Mærehaugen var gudehov og tingsted, nå Mære kirke, steinkirke fra 1100-tallet. På Egge ligger blant annet de gamle, kjente trøndergårder Nordre Egge, som var Kalv Arnesons gård, og Gjevran. Egge museum på Eggevammen nord for sentrum har flere gamle hus fra distriktet. Under den tyske invasjonen i 1940 ble Steinkjer bombet 21. april. Kommunevåpenet (godkjent 1964) har en sølv seksoddet stjerne mot en blå bakgrunn, symboliserer Steinkjer som et trafikknutepunkt.

Navnet
Navnet kommer av norrønt ’Steinker’, demning eller brokar av stein, også brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks.

Beitstad, Sparbu og Stod
Da vi fikk kommuner i 1837 besto dagens Steinkjer kommune av tre kommuner: Beitstad, Sparbu og Stod. Stod ble delt i Egge (1868), Kvam (1908) og Stod. Beitstad ble delt i Namdalseid (1903), Malm (1912) og Beitstad. Sparbu ble i 1907 delt i Skeid (Ogndal) og Sparbu kommuner.