Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjer havn
Steinkjer havn: Sjøfart og havneforhold har vært viktig for Steinkjer i århundre. (Foto: Morten Stene [15. juli 2001])

Steinkjers havner

Steinkjer er tuftet på å være et laste og losse sted, så havneforholdene har alltid vært viktig for byen. De første kaiene i Steinkjer var handelshusenes brygger. Senere ble dampskipene premissleverandører. Jernbaneutbyggingen fikk både positive og negative innflytelse for Steinkjer havn. Dagens havnebasseng er en integrert del av byen, og viktig for den næringsmessige utnyttelsen av sjøleia.

Steinkjer har omtrent 500 meter kai: drøyt 400 meter på Sørsia og 80 meter i Eggebogen. Betongkaia i Eggebogen ble opprinnelig bygd i 1924 som en «dypvanns eksportkai» med 24 fots dybde. Dagens kaianlegg på Sørsia er etablert i 1900 og påbygd i 1957, 1969 og 1971.

Før 1900 hadde Steinkjer brygger på Nordsia oppe i elva i tilknytning til de mange handelshus som var lokalisert der.

Bydelene Sørsileiret og Nordsileiret kan også betraktes som en del av havneutbyggingen i Steinkjer både på grunn av beliggenheten og at områdene har viktige havnetekniske funksjoner. I forbindelse med gjenreisningen av Steinkjer på 1940-tallet ble havneutbyggingen innarbeidet i reguleringsplanen. Med dette var planene for oppfyllingen av Sørsileiret egentlig lagt.
 
I 1951 utarbeidet havneingeniør Georg Møen en større havneplan som omfattet konkrete skisser for oppdemming av områdene Sørsileiret og Nordsileiret. Rent havneteknisk var det et poeng å få til et havnebasseng slik at framtidige mudringsbehov ble redusert.

Etter omfattende grunnundersøkelser vedtok havnestyret våren 1957 å forlenge havna (Sørsikaia) med 150 meter. Kaia ble oppført som spuntveggkonstruksjon, og masse ble tatt opp fra elveløpet og lagt bak veggen.

Elvehavn og pælebrygger
Fra gammelt av har området i og ved Steinkjerelva mot Eggebogtangen vært brukt til havneplass. Området ligger godt beskyttet mot vind og sjø av Bogaåsen. Sagaen forteller at Olve på Egg, Kalv Arnesson og jarlene Erik og Svein hadde bosted her inne. Sannsynligvis hadde de båtene sine fortøyd ved Steinkjerelvas munning. Sjøvegen var jo handelsveg - og Steinkjer var i sin tid hjemstavn for mange jekter og jakter. Med disse solgte og fraktet man varer til og fra Steinkjer.

Helt fram til 1860 måtte varene ros i føringsbåter til og fra skipene når de skulle laste/losse. På Sørsia var det ei lang sandør som båtene «la til», og på Nordsia brukt man Gindbergallmenningen. I 1862 fikk man bygd en landgangsbru på Sørsia, men det ble ingen varig løsning.  Etter hvert fikk en del handelshus på Nordsia bygd pælebrygger oppe i elva der de fortøyde fartøyene sine for lasting og lossing.

Den første offentlige havn
På mange måter var det dampskipene som utløste behovet for gode havner. Den første offentlige havn i Steinkjer ble anlagt i andre halvdel av 1800-tallet, og var en 20 meter lang steinkai. På kaia var det plassert en vindebru som ble ført ned på skipet. Varene ble kjørt på vogn eller trillebåre over vindebrua til skipet. Denne kaia lå omtrent der hvor brannstasjonen ligger i dag.
 
Elva var et problem for havna, og gjorde den grunn ved at den la opp masse. I 1885 ble det gjennomført en omfattende oppmudring av elveløpet. Samtidig ble det satt opp pælemurer både midt i elva og på begge sidene langs munningen. Dette var et kjempeløft økonomisk for kommunen. Totalkostnaden var 29.300. For øvrig fikk prosjektet betydelig statsstøtte. Tross dette arbeidet, forble elvehavna et problem. Mudring måtte til titt og ofte i årene framover.

 I 1898 ble havna beskrevet slik: «… er ikke nogen havn i dette ords egentlige betydning, men kun en almindelig laste- og losseplads  og det tilmed endogsaa som saadan en, der kun afgiver en høist indskrenket og ubeqvem plads.»

Etter at jernbanen ble bygd gjennom byen i 1904/05 ble atkomsten fra sjøen til bryggene oppe i elva sperret av brua.

Indtrønderbrygga og Farmandkaia
Det ble tidlig klart at jernbanen ville føre til store ulemper for de eksisterende havneanleggene. I 1901 vedtok kommunestyret å bygge nye kaier: På Nordsia, nedenfor den kommende jernbanebrua, og på Sørsia nedenfor Sneppen/Håkkaområdet.

Kaiene på Nordsia ble kalt «Intrønderbrygga», «Farmandkaia» og ”Dampsagkaia». De to første hadde navn etter dampskipene  «Intrønderen» og «Farmand» som gikk i rutefart mellom Steinkjer og Trondheim. ”Dampsagkaia» hadde navnet etter sagbruket Steinkjer Dampsag og Høvleri A/S.  Det var stadig et problem at det var for grunt ved disse kaiene, slik at da de brant i 1940 ble de ikke gjenoppbygget.

Tømmerhavn i Bogen
Innenfor Bogakaia (nærmere byen) var det en «tømmerhavn» som ble leid ut til Steinkjer Fløteforening hvor det ble delt opp og sortert store kvanta tømmer. Så sent som i 1952 ble det fløtet 33 tusen kubikk tømmer over denne delingsplassen. I tillegg er det ei oljekai i Bogen for lossing av tankbåter.


Litteratur

Stene, M. (2000): 
Mer dus med Steinkjer
Steinkjer leksikon logo
17.08.18
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Helge-Rein-By Brug fram i lyset (09.08.18)
Om hundre år er allting glemt - eller? (27.07.18)
Finnes Georg Fredrik Coldevins gravsted i Steinkjer? (09.07.18)
Flere...
 
Antall artikler:
2810
Antall bilder:
3790

 
 
Steinkjer havn
Steinkjer havn: Sjøfart og havneforhold har vært viktig for Steinkjer i århundre. (Foto: Morten Stene [15. juli 2001])

Steinkjers havner

Steinkjer er tuftet på å være et laste og losse sted, så havneforholdene har alltid vært viktig for byen. De første kaiene i Steinkjer var handelshusenes brygger. Senere ble dampskipene premissleverandører. Jernbaneutbyggingen fikk både positive og negative innflytelse for Steinkjer havn. Dagens havnebasseng er en integrert del av byen, og viktig for den næringsmessige utnyttelsen av sjøleia.

Steinkjer har omtrent 500 meter kai: drøyt 400 meter på Sørsia og 80 meter i Eggebogen. Betongkaia i Eggebogen ble opprinnelig bygd i 1924 som en «dypvanns eksportkai» med 24 fots dybde. Dagens kaianlegg på Sørsia er etablert i 1900 og påbygd i 1957, 1969 og 1971.

Før 1900 hadde Steinkjer brygger på Nordsia oppe i elva i tilknytning til de mange handelshus som var lokalisert der.

Bydelene Sørsileiret og Nordsileiret kan også betraktes som en del av havneutbyggingen i Steinkjer både på grunn av beliggenheten og at områdene har viktige havnetekniske funksjoner. I forbindelse med gjenreisningen av Steinkjer på 1940-tallet ble havneutbyggingen innarbeidet i reguleringsplanen. Med dette var planene for oppfyllingen av Sørsileiret egentlig lagt.
 
I 1951 utarbeidet havneingeniør Georg Møen en større havneplan som omfattet konkrete skisser for oppdemming av områdene Sørsileiret og Nordsileiret. Rent havneteknisk var det et poeng å få til et havnebasseng slik at framtidige mudringsbehov ble redusert.

Etter omfattende grunnundersøkelser vedtok havnestyret våren 1957 å forlenge havna (Sørsikaia) med 150 meter. Kaia ble oppført som spuntveggkonstruksjon, og masse ble tatt opp fra elveløpet og lagt bak veggen.

Elvehavn og pælebrygger
Fra gammelt av har området i og ved Steinkjerelva mot Eggebogtangen vært brukt til havneplass. Området ligger godt beskyttet mot vind og sjø av Bogaåsen. Sagaen forteller at Olve på Egg, Kalv Arnesson og jarlene Erik og Svein hadde bosted her inne. Sannsynligvis hadde de båtene sine fortøyd ved Steinkjerelvas munning. Sjøvegen var jo handelsveg - og Steinkjer var i sin tid hjemstavn for mange jekter og jakter. Med disse solgte og fraktet man varer til og fra Steinkjer.

Helt fram til 1860 måtte varene ros i føringsbåter til og fra skipene når de skulle laste/losse. På Sørsia var det ei lang sandør som båtene «la til», og på Nordsia brukt man Gindbergallmenningen. I 1862 fikk man bygd en landgangsbru på Sørsia, men det ble ingen varig løsning.  Etter hvert fikk en del handelshus på Nordsia bygd pælebrygger oppe i elva der de fortøyde fartøyene sine for lasting og lossing.

Den første offentlige havn
På mange måter var det dampskipene som utløste behovet for gode havner. Den første offentlige havn i Steinkjer ble anlagt i andre halvdel av 1800-tallet, og var en 20 meter lang steinkai. På kaia var det plassert en vindebru som ble ført ned på skipet. Varene ble kjørt på vogn eller trillebåre over vindebrua til skipet. Denne kaia lå omtrent der hvor brannstasjonen ligger i dag.
 
Elva var et problem for havna, og gjorde den grunn ved at den la opp masse. I 1885 ble det gjennomført en omfattende oppmudring av elveløpet. Samtidig ble det satt opp pælemurer både midt i elva og på begge sidene langs munningen. Dette var et kjempeløft økonomisk for kommunen. Totalkostnaden var 29.300. For øvrig fikk prosjektet betydelig statsstøtte. Tross dette arbeidet, forble elvehavna et problem. Mudring måtte til titt og ofte i årene framover.

 I 1898 ble havna beskrevet slik: «… er ikke nogen havn i dette ords egentlige betydning, men kun en almindelig laste- og losseplads  og det tilmed endogsaa som saadan en, der kun afgiver en høist indskrenket og ubeqvem plads.»

Etter at jernbanen ble bygd gjennom byen i 1904/05 ble atkomsten fra sjøen til bryggene oppe i elva sperret av brua.

Indtrønderbrygga og Farmandkaia
Det ble tidlig klart at jernbanen ville føre til store ulemper for de eksisterende havneanleggene. I 1901 vedtok kommunestyret å bygge nye kaier: På Nordsia, nedenfor den kommende jernbanebrua, og på Sørsia nedenfor Sneppen/Håkkaområdet.

Kaiene på Nordsia ble kalt «Intrønderbrygga», «Farmandkaia» og ”Dampsagkaia». De to første hadde navn etter dampskipene  «Intrønderen» og «Farmand» som gikk i rutefart mellom Steinkjer og Trondheim. ”Dampsagkaia» hadde navnet etter sagbruket Steinkjer Dampsag og Høvleri A/S.  Det var stadig et problem at det var for grunt ved disse kaiene, slik at da de brant i 1940 ble de ikke gjenoppbygget.

Tømmerhavn i Bogen
Innenfor Bogakaia (nærmere byen) var det en «tømmerhavn» som ble leid ut til Steinkjer Fløteforening hvor det ble delt opp og sortert store kvanta tømmer. Så sent som i 1952 ble det fløtet 33 tusen kubikk tømmer over denne delingsplassen. I tillegg er det ei oljekai i Bogen for lossing av tankbåter.


Litteratur

Stene, M. (2000): 
Mer dus med Steinkjer
Bilder
Farmandkaia
Sørsikaia
Flere...
Relaterte artikler
Eksporthavna i Bogen [Bogakaia]
Nordsileiret [Nordsidleiret]
Steinkjer Havnelager A/S
Steinkjer havn [Sørsikaia]
Sørsileiret
Mer om ...
Havner
Offentlig forvaltning
Sjøfart
Av interesse ...
Steinkjer skiklubb
Sunnan jernbanestasjon
Klüver, Johan Wilhelm
Henning kirke
Korpdalshaugen [bygdeborg]
Sparbu jernbanestasjon
Jektfart
Vive [Vibe] gård
DS/MS Snåsningen [tømmerfløytingsbåt]
Røysing skole
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt