Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - p� nett!

Steinkjer havn: Sj�fart og havneforhold har v�rt viktig for Steinkjer i �rhundre. (Foto: Morten Stene [15. juli 2001])

Steinkjers havner

Steinkjer er tuftet p� � v�re et laste og losse sted, s� havneforholdene har alltid v�rt viktig for byen. De f�rste kaiene i Steinkjer var handelshusenes brygger. Senere ble dampskipene premissleverand�rer. Jernbaneutbyggingen fikk b�de positive og negative innflytelse for Steinkjer havn. Dagens havnebasseng er en integrert del av byen, og viktig for den n�ringsmessige utnyttelsen av sj�leia.

Steinkjer har omtrent 500 meter kai: dr�yt 400 meter p� S�rsia og 80 meter i Eggebogen. Betongkaia i Eggebogen ble opprinnelig bygd i 1924 som en �dypvanns eksportkai� med 24 fots dybde. Dagens kaianlegg p� S�rsia er etablert i 1900 og p�bygd i 1957, 1969 og 1971.

F�r 1900 hadde Steinkjer brygger p� Nordsia oppe i elva i tilknytning til de mange handelshus som var lokalisert der.

Bydelene S�rsileiret og Nordsileiret kan ogs� betraktes som en del av havneutbyggingen i Steinkjer b�de p� grunn av beliggenheten og at omr�dene har viktige havnetekniske funksjoner. I forbindelse med gjenreisingen av Steinkjer p� 1940-tallet ble havneutbyggingen innarbeidet i reguleringsplanen. Med dette var planene for oppfyllingen av S�rsileiret egentlig lagt.

I 1951 utarbeidet havneingeni�r Georg M�en en st�rre havneplan som omfattet konkrete skisser for oppdemming av omr�dene S�rsileiret og Nordsileiret. Rent havneteknisk var det et poeng � f� til et havnebasseng slik at framtidige mudringsbehov ble redusert.

Etter omfattende grunnunders�kelser vedtok havnestyret v�ren 1957 � forlenge havna (S�rsikaia) med 150 meter. Kaia ble oppf�rt som spuntveggkonstruksjon, og masse ble tatt opp fra elvel�pet og lagt bak veggen.

Elvehavn og p�lebrygger
Fra gammelt av har omr�det i og ved Steinkjerelva mot Eggebogtangen v�rt brukt til havneplass. Omr�det ligger godt beskyttet mot vind og sj� av Boga�sen. Sagaen forteller at Olve p� Egg, Kalv Arnesson og jarlene Erik og Svein hadde bosted her inne. Sannsynligvis hadde de b�tene sine fort�yd ved Steinkjerelvas munning. Sj�vegen var jo handelsveg - og Steinkjer var i sin tid hjemstavn for mange jekter og jakter. Med disse solgte og fraktet man varer til og fra Steinkjer.

Helt fram til 1860 m�tte varene ros i f�ringsb�ter til og fra skipene n�r de skulle laste/losse. P� S�rsia var det ei lang sand�r som b�tene �la til�, og p� Nordsia brukt man Gindbergallmenningen. I 1862 fikk man bygd en landgangsbru p� S�rsia, men det ble ingen varig l�sning. Etter hvert fikk en del handelshus p� Nordsia bygd p�lebrygger oppe i elva der de fort�yde fart�yene sine for lasting og lossing.

Den f�rste offentlige havn
P� mange m�ter var det dampskipene som utl�ste behovet for gode havner. Den f�rste offentlige havn i Steinkjer ble anlagt i andre halvdel av 1800-tallet, og var en 20 meter lang steinkai. P� kaia var det plassert en vindebru som ble f�rt ned p� skipet. Varene ble kj�rt p� vogn eller trilleb�re over vindebrua til skipet. Denne kaia l� omtrent der hvor brannstasjonen ligger i dag.

Elva var et problem for havna, og gjorde den grunn ved at den la opp masse. I 1885 ble det gjennomf�rt en omfattende oppmudring av elvel�pet. Samtidig ble det satt opp p�lemurer b�de midt i elva og p� begge sidene langs munningen. Dette var et kjempel�ft �konomisk for kommunen. Totalkostnaden var 29.300. For �vrig fikk prosjektet betydelig statsst�tte. Tross dette arbeidet, forble elvehavna et problem. Mudring m�tte til titt og ofte i �rene framover.

I 1898 ble havna beskrevet slik: �� er ikke nogen havn i dette ords egentlige betydning, men kun en almindelig laste- og losseplads og det tilmed endogsaa som saadan en, der kun afgiver en h�ist indskrenket og ubeqvem plads.�

Etter at jernbanen ble bygd gjennom byen i 1904/05 ble atkomsten fra sj�en til bryggene oppe i elva sperret av brua.

Indtr�nderbrygga og Farmandkaia
Det ble tidlig klart at jernbanen ville f�re til store ulemper for de eksisterende havneanleggene. I 1901 vedtok kommunestyret � bygge nye kaier: P� Nordsia, nedenfor den kommende jernbanebrua, og p� S�rsia nedenfor Sneppen/H�kkaomr�det.

Kaiene p� Nordsia ble kalt �Intr�nderbrygga�, �Farmandkaia� og �Dampsagkaia�. De to f�rste hadde navn etter dampskipene �Intr�nderen� og �Farmand� som gikk i rutefart mellom Steinkjer og Trondheim. �Dampsagkaia� hadde navnet etter sagbruket Steinkjer Dampsag og H�vleri A/S. Det var stadig et problem at det var for grunt ved disse kaiene, slik at da de brant i 1940 ble de ikke gjenoppbygget.

T�mmerhavn i Bogen
Innenfor Bogakaia (n�rmere byen) var det en �t�mmerhavn� som ble leid ut til Steinkjer Fl�teforening hvor det ble delt opp og sortert store kvanta t�mmer. S� sent som i 1952 ble det fl�tet 33 tusen kubikk t�mmer over denne delingsplassen. I tillegg er det ei oljekai i Bogen for lossing av tankb�ter.