Typograf, journalist, revyforfatter og lokalpolitikeren. Født 18. november 1873 i Steinkjer.  Sønn av vognmann Andreas Scheflo (1833-1917) og Olea Kristine Melhus (1837-1906). Død 1951. 

Arbeidserfaring
Alv Schiefloe begynte som trykkerlærling i avisa Dagsposten (ferdig i 1895). Fortsatte som typograf og flyttet over til trykkeriet i Adresseavisen. I 1899 startet Alv Schiefloe og Johan M. Halset eget trykkeri, og etablerte  arbeideravisa Ny Tid samme år - og ble journalist i Ny Tid.

Politiker
Alv Schiefloe var medlem av Arbeiderpartiet fra 1898, og en viktig støttespiller som formannskaps- og bystyremedlem i perioden 1905 til 1916, vararepresentant på Stortinget (1904 til 1912) og ikke minst som politisk skribent i Ny Tid.

Revyforfatter
Men det var verken som politiker eller journalist at Alv Schiefloe skulle bli mest kjent. Det ble revyen som ble Schiefloes uttrykksform. Vegen til revyen gikk gjennom arbeiderforeningen «Sverre» på Buran i Trondheim. Her var det lange revytradisjoner, og fra 1903 var det Alv Schiefloe som skrev revyene for «Sverre». Han debuterte med revyen «Leven ne' på Bakkan». Etter dette kom revyene på løpende bånd, ofte to i året. Han hadde en fenomenalt håndlag med visedikting og formelig ristet visene ut av ermet.

Konge på Hjorten
Det gikk gjetord om Schiefloes revyer og han fikk tilbud om prøveframføring på Hjorten. Schiefloes revyer hadde en avansert form som satte tidligere Hjortenrevyer i skyggen. Høsten 1908 kom Alv Schiefloe med den første revyen skrevet for Hjorten: «Spissburkompaniet». I tiåret fram til slutte av første verdenskrig var Hjorten synonymt med Alv Schiefloe, og omvendt. I disse årene sto Schiefloe for en utrolig stor produksjon med vår og høstrevyer hvert år. Alv Schiefloe hadde en utrolig kapasitet og effektivitet. De fortelles at han skrev viser til om med på trikken når han var på vei til og fra arbeide eller politiske møter. Han ble regnet som datidens dyktigste revyforfatter, og mange av hans viser framføres også i dag.

Calle Knap
Den svenske revy-stjernen Ernst Rolf fikk sitt gjennombrudd med en Alv Schiefloes vise. Han debuterte i 1909 som Calle Knap i en av Schiefloes revyer og gjorde kjempesuksess. Alv Schiefloe og Ernst Rolf ble venner for livet, og flere av Ernst Rolfs viser ble skrevet av Schiefloe

Den svenske teaterkritiker Uno Ericson karakteriserte Schiefloe som Norges desidert mest folkelige visedikter, og selv Alf Prøysen medga at Alv Schiefloe hadde betydd mye for hans dikting.