Steinkjer

Sagavegen

780 meter lang veg i området Heggelia-Eggelia. Navnet henspeiler på saga (norrøn ”fortelling”) som betegnelse for den islandske, episke prosalitteratur fra middelalderen. I norrøn språkbruk betyr saga både muntlig og skrevet fortelling, uten hensyn til lengde, innhold eller form; man har skjelnet mellom «sann-saga» og «lygi-saga», men grensen går ikke alltid der man nå ville sette den mellom historie og diktning. Man kan inndele sagaene etter emne i kongesagaer om de norske (og danske) konger, islendingesagaer eller ættesagaer med emne fra islendingers liv ca. 900-1050, og biskopssagaer om de islandske biskoper. Man har også delt inn sagaene i oldtidssagaer, fortidssagaer og samtidssagaer, alt etter hvor lang tid som tenkes å ha gått mellom begivenhetene og den tid sagaene ble skrevet. Fornaldarsagaer har emne fra heltediktningen og forhistorisk tid. Oversatte sagaer er helgen-, ridder- og rene eventyrsagaer. Disse ble til både i Norge og på Island. Sagaene har for det meste anonyme forfattere, bare enkelte konge-og samtidssagaer har navngitte forfattere, for eksempel Snorre Sturlason og Sturla Tordarson.