Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - p� nett!

Jernbanebygging i L�sberga: � anlegge jernbane i fjell var i 1905 en utfordring. (Foto: ukjent [ca 1904])

Jernbanebygging i Steinkjer

Jernbanen i Steinkjer var sterkt �nsket, og har betydd mye for byen. Men saken f�rte med seg sterke og langvarige kontroverser. Utbyggingen ble karakterisert som byvandalisme, til tross for den vakre stasjonsbygningen p� S�rsia.

Jernbanen gjennom Steinkjer ble offisielt �pnet 14. november 1905. Den var siste etappe av strekningen Hell�Sunnanbanen.

Jernbanens tras�valg i Steinkjer gikk gjennom sentrale dele av byen. Den eldste bydelen p� S�rsia ble delt og den nedre delen fikk navnet Sneppen. Dette f�rte til at omtrent 20 hus m�tte fjernes, flyttes eller rives og gater ble omregulert for � f� bygd jernbanen. Jernbanebyggingen omskapte Steinkjer utseende b�de p� Nordsia og S�rsia slik at det gamle preget forsvant.

Det var ogs� skarp strid om hvor stasjonsbygningen skulle ligge. Valget falt p� S�rsia med ordf�rerens dobbeltstemme.

Startet i 1874
Steinkjer �nsket jernbane. Allerede i 1874 var det en jernbanekomit� i arbeid for � f� ordnet jernbane innover Innhered. Steinkjer deltok i dette arbeidet. Nesten 20 �r senere vedtar Stortinget � anlegge den f�rste delen av Nordlandsbanen fra Hell til Sunnan. Men det tok lang tid f�r arbeidet kom i gang. Den 5. juni 1900 ble det bevilget penger til utbygging av strekningen Salberg (R�ra) - Sunnan

Komit�
I 1898 ble fart i jernbanesaken lokalt. For Steinkjers vedkommende strid og mye ufred. Den 27. juni 1898 ble det oppnevnt en kommunal komit�, best�ende av to s�rsibygg� kj�pmann Ananias Kleven og gullsmed Martin L�nseth; og tre nordsibygg: Kj�pmann Ole H.Grindberg, lege A. Schnitler og kaptein W.Sommerschild som formann. Denne komiteen skulle unders�ke og forsl� plass for jernbanestasjonen og velge tras� gjennom byen. Etter hvert utviklet striden seg til en regelrett kamp mellom Nordsia og S�rsia.

Valg av tras�
N�r det gjaldt tras�valg var det to hovedalternativ. �vre linje gikk fra Figga, over Sannan opp mot Furuskogen og videre nordover med bru over elva fra Rismelen til M�llevegen og langs elva til Byafossen.

Nedre linje gikk fra Figga langs strandkanten, tvers gjennom S�rsias bebyggelse, bru over til Nordsia og vider nordover gjennom moreneryggen ved V�tt�bakken slik vi kjenner den i dag. Den �vre linjen ble fort forkastet p� grunn av at den ville �delegge Sannan som ekserserplassen, dessuten ville stasjonene komme for langt fra havna. Derfor fikk nedre linje alminnelig tilslutning etter hvert, til tross for at den vandaliserte store dele av byen.

Nordsia eller S�rsia?
Valg av sted for stasjonen ble meget kontroversielt. Den 22 januar 1900 var det kommunestyrem�te og sak 1-1900 var �Stasjonsarrangement i Stenkj�r�: Tras� skulle velges og stasjonens plassering skulle vedtas. Dette kommunestyrem�te er blitt betegnet som et tidsskifte i byens historie, og en av �Stenkj�r bystyres historiske dage�. Fylkesmannen, jernbanenes overingeni�r, fylkets jernbanekomit� og den stedlige jernbanekomit� m�tte, og fikk talerett p� m�tet. Salen og galleri var fullsatt av publikum.

Formannskapets flertallsinnstilling gikk inn for �Nedre linie med Station paa Sydsiden� , mens mindretallet gikk inn for �Nedre linie med Station paa Nordsiden�. Debatten var b�de lang og hard. Voteringen endte med at S�rsia-alternativet ble vedtatt med 10 mot 10 stemmer, ordf�rerer Steens dobbeltstemme gjorde utslaget.

Gjennom bebyggelse
Utstikkingen av traseen ga ny n�ring til diskusjon. Spesielt det at jernbane ble prosjektert rett gjennom etablert bebyggelse som m�tte rives.

I 1903 begynte arbeidet p� det vanskelige omr�det i L�sberga, og i 1904 var arbeidet i full gang p� Steinkjer stasjonsomr�de. Jernbanesporet ble anlagt p� en oppfylt bankett fra Figga og nordover. I det sporet n�rmer seg elva baner det seg veg gjennom bebyggelsen, og i bru over elva.

Bankett p� Nordsia
Ogs� p� Nordsia f�rte jernbanen til store forandringer. Jernbanesporet ble anlagt p� en flere meter h�y bankett gjennom hele Nordsia. Dette f�rte til at det m�tte bygges tre underganger for trafikken til Nordsileiret og Eggebogen.

Ved V�tt�bakken m�tte man grave seg gjennom morenen. Denne utgravingen var i mange �r Skandinavias st�rste grus skj�ring. Det ble tatt ut 125 000 kubikkmeter grus. Denne grusen ble brukt til oppfylling. Blant annet ble stasjonsomr�det fylt opp med masse fra skj�ringen. Ogs� den h�ye banketten for jernbanesporet gjennom hele Nordsia ble laget med masse fra skj�ringen. Dessuten m�tte det bygges vegbru over jernbanen ved skj�ringen.