Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Matrikkelen - registrering av fast eiendom i Norge

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser.

Offisielt register over fast eiendom.  Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven.

 

Norges matrikkel

Matrikkelen var opprinnelig en fortegnelse over  jordeiendommer, med angivelse av eiendommenes skattetakst og skattebeløp. I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet, der skatteskylda var den sentrale informasjonen. Registeret inneholdt ikke grenseinformasjon.

 

I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818-38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. «Norges matrikkel» ble ført helt fram til innføring av GAB- registeret (grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret) i 1980-2009. Ajourføringen lå imidlertid langt etter, og Norges matrikkel ble derfor ikke brukt som ledd i etableringen av GAB-registeret.

 

Landskyld

Matrikkelen var  grunnlaget for landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom, opprinnelig betalt i naturalier. Først i 1886 ble kommuneskatten lagt om til å bli beregnet på grunnlag av inntekt og formue.

 

Etter 1886 fikk skyldverdiene mindre betydning, men helt fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 var fastsetting av skyldverdi et sentralt element ved deling av eiendommer på landet. Selv om skyldverdien ble lagt til grunn for utlegging av skatt, ble arealer i stor grad omsatt eller overdratt uten medvirkning fra det offentlige og uten registrering. Det var derfor lenge betydelige uoverensstemmelser mellom eiendommene slik de var ført opp i matriklene, og deres fysiske utstrekning i marka.

 

Registrering av eiendomsgrenser i byene

Byene hadde andre ordninger enn landkommunene. Disse ble etter hvert videreført i bygningslovgivningen (1830) og var spesiallover for den enkelte by. Ved bygningsloven av 1965 ble det innført måleplikt i tettbygd strøk.

 

Matrikkelnummer

Ved matrikkelrevisjonen 1863-1883 ble det nåværende nummersystem med gårdsnummer og bruksnummer innført for eiendommer på landet. Inntil 1980 kunne byene fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer. Det mest vanlige var at gatenavn og husnummer ble brukt som betegnelse for eiendommene.

 

Delingsloven

Delingsloven ble iverksatt fra 1. januar 1980 og erstattet skylddelingsloven av 1909. Med delingsloven fikk vi for første gang et landsomfattende og ensarta system for eiendomsregistrering og eiendomsidentifikasjon i Norge. Gårds-, bruks- og festenummer ble innført som matrikkelenhetsidentifikasjon i byene. Det ble innført oppmålingsplikt ved oppretting av ny grunneiendom og ved oppretting av festegrunn for mer enn 10 år. Oppgaven med å utføre kart- og delingsforretning vart lagt til kommunene.

 

Etter Delingsloven skulle Kartverket føre register over alle grunneiendommer, det såkalte GAB-registeret.  

Kilder

Kartverket (2015): 
Den norske eiedomsregistreringens historie. URL www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
29.03.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3505
Antall bilder:
5314

 
 

Matrikkelen - registrering av fast eiendom i Norge

Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser.

Offisielt register over fast eiendom.  Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven.

 

Norges matrikkel

Matrikkelen var opprinnelig en fortegnelse over  jordeiendommer, med angivelse av eiendommenes skattetakst og skattebeløp. I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet, der skatteskylda var den sentrale informasjonen. Registeret inneholdt ikke grenseinformasjon.

 

I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818-38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. «Norges matrikkel» ble ført helt fram til innføring av GAB- registeret (grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret) i 1980-2009. Ajourføringen lå imidlertid langt etter, og Norges matrikkel ble derfor ikke brukt som ledd i etableringen av GAB-registeret.

 

Landskyld

Matrikkelen var  grunnlaget for landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom, opprinnelig betalt i naturalier. Først i 1886 ble kommuneskatten lagt om til å bli beregnet på grunnlag av inntekt og formue.

 

Etter 1886 fikk skyldverdiene mindre betydning, men helt fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 var fastsetting av skyldverdi et sentralt element ved deling av eiendommer på landet. Selv om skyldverdien ble lagt til grunn for utlegging av skatt, ble arealer i stor grad omsatt eller overdratt uten medvirkning fra det offentlige og uten registrering. Det var derfor lenge betydelige uoverensstemmelser mellom eiendommene slik de var ført opp i matriklene, og deres fysiske utstrekning i marka.

 

Registrering av eiendomsgrenser i byene

Byene hadde andre ordninger enn landkommunene. Disse ble etter hvert videreført i bygningslovgivningen (1830) og var spesiallover for den enkelte by. Ved bygningsloven av 1965 ble det innført måleplikt i tettbygd strøk.

 

Matrikkelnummer

Ved matrikkelrevisjonen 1863-1883 ble det nåværende nummersystem med gårdsnummer og bruksnummer innført for eiendommer på landet. Inntil 1980 kunne byene fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer. Det mest vanlige var at gatenavn og husnummer ble brukt som betegnelse for eiendommene.

 

Delingsloven

Delingsloven ble iverksatt fra 1. januar 1980 og erstattet skylddelingsloven av 1909. Med delingsloven fikk vi for første gang et landsomfattende og ensarta system for eiendomsregistrering og eiendomsidentifikasjon i Norge. Gårds-, bruks- og festenummer ble innført som matrikkelenhetsidentifikasjon i byene. Det ble innført oppmålingsplikt ved oppretting av ny grunneiendom og ved oppretting av festegrunn for mer enn 10 år. Oppgaven med å utføre kart- og delingsforretning vart lagt til kommunene.

 

Etter Delingsloven skulle Kartverket føre register over alle grunneiendommer, det såkalte GAB-registeret.  

Kilder

Kartverket (2015): 
Den norske eiedomsregistreringens historie. URL www.kartverket.no/globalassets/matrikkel/kurs/forkurs/pdf/2-den-norske-eiendomsregistrerings-historie.pdf

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
 
Relaterte artikler
Eiendomregister (matrikkel) Steinkjer mai 1939
Mer om ...
Begreper
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Statens bilsakkyndige i Nord-Trøndelag [Biltilsynet]
Eirik jarl
Sæther, Ole Andreas
Brevikbakken
Eiendomregister (matrikkel) Steinkjer mai 1939
Håndverkernes hus [Håndverkeren]
Offisielle adresser
Øvre-Trana gård
Fogderi
Gatenavn i Steinkjer før 1951
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt