Matrikkelen er Norges offisielle register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser.
Offisielt register over fast eiendom. Matrikkelen er regulert av matrikkelloven som trådte i kraft 1.1.2010 og erstattet den tidligere delingsloven.
Norges matrikkel
Matrikkelen var opprinnelig en fortegnelse over jordeiendommer, med angivelse av eiendommenes skattetakst og skattebeløp. I 1665 ble det bestemt at det skulle etableres et standardisert register over grunneiendommer på landet, der skatteskylda var den sentrale informasjonen. Registeret inneholdt ikke grenseinformasjon.
I forbindelse med revisjonen av skatteverdiene i perioden 1818-38 ble det etablert en ny landsomfattende matrikkel. «Norges matrikkel» ble ført helt fram til innføring av GAB- registeret (grunneiendom-, adresse- og bygningsregisteret) i 1980-2009. Ajourføringen lå imidlertid langt etter, og Norges matrikkel ble derfor ikke brukt som ledd i etableringen av GAB-registeret.
Landskyld
Matrikkelen var grunnlaget for landskylden, dvs. avgiften på jordeiendom, opprinnelig betalt i naturalier. Først i 1886 ble kommuneskatten lagt om til å bli beregnet på grunnlag av inntekt og formue.
Etter 1886 fikk skyldverdiene mindre betydning, men helt fram til delingsloven trådte i kraft i 1980 var fastsetting av skyldverdi et sentralt element ved deling av eiendommer på landet. Selv om skyldverdien ble lagt til grunn for utlegging av skatt, ble arealer i stor grad omsatt eller overdratt uten medvirkning fra det offentlige og uten registrering. Det var derfor lenge betydelige uoverensstemmelser mellom eiendommene slik de var ført opp i matriklene, og deres fysiske utstrekning i marka.
Registrering av eiendomsgrenser i byene
Byene hadde andre ordninger enn landkommunene. Disse ble etter hvert videreført i bygningslovgivningen (1830) og var spesiallover for den enkelte by. Ved bygningsloven av 1965 ble det innført måleplikt i tettbygd strøk.
Matrikkelnummer
Ved matrikkelrevisjonen 1863-1883 ble det nåværende nummersystem med gårdsnummer og bruksnummer innført for eiendommer på landet. Inntil 1980 kunne byene fastsette sitt eget nummersystem for eiendommer. Det mest vanlige var at gatenavn og husnummer ble brukt som betegnelse for eiendommene.
Delingsloven
Delingsloven ble iverksatt fra 1. januar 1980 og erstattet skylddelingsloven av 1909. Med delingsloven fikk vi for første gang et landsomfattende og ensarta system for eiendomsregistrering og eiendomsidentifikasjon i Norge. Gårds-, bruks- og festenummer ble innført som matrikkelenhetsidentifikasjon i byene. Det ble innført oppmålingsplikt ved oppretting av ny grunneiendom og ved oppretting av festegrunn for mer enn 10 år. Oppgaven med å utføre kart- og delingsforretning vart lagt til kommunene.
Etter Delingsloven skulle Kartverket føre register over alle grunneiendommer, det såkalte GAB-registeret.
|