Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Guldbergaunet [Gullbergaunet]

Guldbergaunet
50-talls: En av de nye bydelene i Steinkjer etter andre verdenskrig. (Foto: Morten Stene [9. november 2003])

Bydelen Guldbergaunet vokste fram først på 1950 tallet, og var Steinkjers tredje nye bydel etter krigen. A/L Steinkjer Nye Boligbyggelag var byggherre og det ble satt opp 15 hus med til sammen 50 leiligheter.

Bydelen Guldbergaunet ligger nord for Ogndalsvegen på den landtunga som har Ogna på øst siden og Steinkjerelva på vestsida. I dag omfatter bydelen idrettspark, flere skoler, campingplass, studentboliger og et 20-talls boliger. Det opprinnelige boligfeltet på Guldbergaunet besto av fem tomannsboliger og ti firemannsboliger, begrenset til de boligene som ligger langs gata Guldbergaunet som går nordover fra Ogndalsvegen og svinger vinklerett vestover til Nedre Mølleveg.
 
Tomannsboligene på Guldbergaunet ble påbegynt i juli 1950 og var innflyttingsklare høsten 1951. Firemannsboligene ble oppført i to etapper i 1951 og 1952, og de første flyttet inn i november 1951. Guldbergaunet var den tredje nye bydelen i Steinkjer etter andre verdenskrig. Først ble Svenskbyen/Vikanstykket bebygd, deretter Nordsihaugen/Skjervetrøa og Guldbergaunet.
 
Først med Selvaag-prinsippet
Firemannsboligene på Guldbergaunet er oppført etter et såkalt forsterket Selvaag-prinsipp. Dette var en rasjonell og materialbesparende byggemetode, og firemannsboligene på Guldbergaunet i Steinkjer var de første byggene i landet som er bygd etter dette prinsippet.
 
Det var spesielt veggkonstruksjonene som var annerledes. Trelastforbruket ved den gamle byggemåten var 0,023 standard pr. kvadratmeter [standard er et kubikkmål for trelast: 1 standard = 4,672 kubikkmeter], men etter den nye byggemåten gikk dette ned til 0,013 standard. Bygningsrådet i Steinkjer var først i landet til å godkjenne denne byggemåten, som ble kalt et forsterket Selvaag-system. I tillegg godkjente bygningsrådet at stubbloftene kunne sløyfes og tillot trefiberplater og steinull i himlingene. Totalt representerte de nye prinsippene materialbesparelser tilsvarende ett ekstra hus for hvert tredje hus man bygde. Totalkostnaden for firemannsboligene var 104.000 kroner.
 
De nye byggeprinsippene innebar at man brukte tommes vestlandspanel, et lag impregnert forhudningspapp og 10 cm. steinullmatter i veggene. Tidligere ble det brukt 1 tommes tømmermannspanel, ¾ tommes rupanel og to lag impregnert forhudningspapp.

Materialbesparingene på Guldbergaunet gjorde at man fikk 24 leiligheter utenom den ordinære kvoten.
 
Guldbergaunet
Navnet Guldbergaunet har det ikke lyktes å finne opphavet til. ’Aunet’ – auđn - er en avledning av øde i betydningen ’ubrukt, ubrukbar’, og henspeiler sikkert på området mellom elvene som et øde område. Men forstavelsen ’guldberg’ har det ikke lykkes å finne opphavet til. (Navnet er i  brukt på 1880-tallet, kanskje tidligere også.)

 

Gullbergaunet eller Guldbergaunet

Både Guldbergaunet og Gullbergaunet er godkjente skrivemåter. Historisk har navnet vært skrevet med 'd'. Sentralt stedsnavnregister (SSR) anbefaler 'Gullbergaunet' som skrivemåte.

Steinkjer leksikon logo
11.12.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Sia eller sida?
[1]
(07.10.17)
Gammel grensestein på Nordsihaugen?
[1]
(06.10.17)
Gratulerer med 90 års skosalg (03.10.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2757
Antall bilder:
3683

 
 

Guldbergaunet [Gullbergaunet]

Guldbergaunet
50-talls: En av de nye bydelene i Steinkjer etter andre verdenskrig. (Foto: Morten Stene [9. november 2003])

Bydelen Guldbergaunet vokste fram først på 1950 tallet, og var Steinkjers tredje nye bydel etter krigen. A/L Steinkjer Nye Boligbyggelag var byggherre og det ble satt opp 15 hus med til sammen 50 leiligheter.

Bydelen Guldbergaunet ligger nord for Ogndalsvegen på den landtunga som har Ogna på øst siden og Steinkjerelva på vestsida. I dag omfatter bydelen idrettspark, flere skoler, campingplass, studentboliger og et 20-talls boliger. Det opprinnelige boligfeltet på Guldbergaunet besto av fem tomannsboliger og ti firemannsboliger, begrenset til de boligene som ligger langs gata Guldbergaunet som går nordover fra Ogndalsvegen og svinger vinklerett vestover til Nedre Mølleveg.
 
Tomannsboligene på Guldbergaunet ble påbegynt i juli 1950 og var innflyttingsklare høsten 1951. Firemannsboligene ble oppført i to etapper i 1951 og 1952, og de første flyttet inn i november 1951. Guldbergaunet var den tredje nye bydelen i Steinkjer etter andre verdenskrig. Først ble Svenskbyen/Vikanstykket bebygd, deretter Nordsihaugen/Skjervetrøa og Guldbergaunet.
 
Først med Selvaag-prinsippet
Firemannsboligene på Guldbergaunet er oppført etter et såkalt forsterket Selvaag-prinsipp. Dette var en rasjonell og materialbesparende byggemetode, og firemannsboligene på Guldbergaunet i Steinkjer var de første byggene i landet som er bygd etter dette prinsippet.
 
Det var spesielt veggkonstruksjonene som var annerledes. Trelastforbruket ved den gamle byggemåten var 0,023 standard pr. kvadratmeter [standard er et kubikkmål for trelast: 1 standard = 4,672 kubikkmeter], men etter den nye byggemåten gikk dette ned til 0,013 standard. Bygningsrådet i Steinkjer var først i landet til å godkjenne denne byggemåten, som ble kalt et forsterket Selvaag-system. I tillegg godkjente bygningsrådet at stubbloftene kunne sløyfes og tillot trefiberplater og steinull i himlingene. Totalt representerte de nye prinsippene materialbesparelser tilsvarende ett ekstra hus for hvert tredje hus man bygde. Totalkostnaden for firemannsboligene var 104.000 kroner.
 
De nye byggeprinsippene innebar at man brukte tommes vestlandspanel, et lag impregnert forhudningspapp og 10 cm. steinullmatter i veggene. Tidligere ble det brukt 1 tommes tømmermannspanel, ¾ tommes rupanel og to lag impregnert forhudningspapp.

Materialbesparingene på Guldbergaunet gjorde at man fikk 24 leiligheter utenom den ordinære kvoten.
 
Guldbergaunet
Navnet Guldbergaunet har det ikke lyktes å finne opphavet til. ’Aunet’ – auđn - er en avledning av øde i betydningen ’ubrukt, ubrukbar’, og henspeiler sikkert på området mellom elvene som et øde område. Men forstavelsen ’guldberg’ har det ikke lykkes å finne opphavet til. (Navnet er i  brukt på 1880-tallet, kanskje tidligere også.)

 

Gullbergaunet eller Guldbergaunet

Både Guldbergaunet og Gullbergaunet er godkjente skrivemåter. Historisk har navnet vært skrevet med 'd'. Sentralt stedsnavnregister (SSR) anbefaler 'Gullbergaunet' som skrivemåte.

Bilder
Guldbergaunet boligfelt
Gulbergaunet nordvest
Relaterte artikler
Guldbergaunet camping
Guldbergaunet camping postkontor
Guldbergaunet idrettspark
Statens planteskole Steinkjer
Steinkjer Nye Boligbyggelag
Mer om ...
Bydeler
Gjenreisning
Guldbergaunet
Idrett
Skoler
Av interesse ...
Egge videregående skole [Inntrøndelag Yrkesskole]
Midjoholmen
Foreningen gamle Steinkjer
Guldbergaunet videregående skole [Steinkjer husmorskole]
Hoppbakker i Ogndal
Rema 1000 i Steinkjer
Gilde, Harald Magnus
Steinkjer skolekorps
Offentlige utsmykninger og minnesmerker
Nerlivegen
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt