Midlertidige steinkjerbruer under andre verdenskrig

Midlertidig militærkrigsbru: Den tyske okkupasjonsmakten tok raskt initiativet og bygget ei provisorisk (militær)bru over sørløpet av Steinkjerelva på restene av gammelbrua. Her ser vi restene av gammelbrua til venstre i bildet og den midlertidige fagverksbrua til høyre. Brua ble tatt i bruk lørdag 1. juni 1940. Tyske soldater dirigerte trafikken. (Foto: ukjent [1940/1941])

Steinkjerbrua hadde to midlertidig varianter i perioden 1940 til 1947. Først ei militærbru som sto til desember 1941 og etter det ei mer permanent bru fram til desember 1947.

Steinkjerbrua ble ødelagt under bombingen 21. april 1940. Det var hovedsakelig sørdelen av brua som ble ødelagt. Steinkjer jernbanebru var intakt. Brua var viktig både for okkupasjonsmakten og lokalsamfunnet, derfor ble det raskt igangsatt arbeid med midlertidige løsninger

Provisorisk nødløsningsbru
Den tyske okkupasjonsmakten tok raskt initiativet og bygget ei provisorisk (militær)bru over sørløpet av Steinkjerelva på restene av gammelbrua. Brua ble bygd av tyske soldater og tatt i bruk lørdag 1. juni 1940. Den hadde en spennvidde på 30 meter, kjørebredden var 3.5 meter og hadde en bæreevne på åtte tonn. To tyske skiltvakter dirigerte trafikken. Fartsgrensen var 10 kilometer i timen.

Tyskerne døpte brua Gefreiter Nachreiner-Brücke − korporal Nachreiner-brua - etter en tysk soldat (Isidor Nachreiner, 6.10.1915-30.5.1940) som omkom i forbindelse med sprengningsarbeider to dager før åpningsdagen den 1. juni 1940.

Brua var i bruk til desember 1941. (Etter det ble brua ble demontert og fraktet til Verdal hvor den tjenestegjorde som St. Olavs bru til 1952.)

Midlertidig buebru
Bygging av ei mer permanent bru på de gamle brurestene ble startet i slutten av juli 1941. Dette var ei trebru og hovedspennet ble bygd som det gamle: ei buebru av tre.

Brua ble tatt i bruk 20. desember 1941 (og den provisoriske militærbrua ble avviklet).

Tatt av flom
Natt til 22. desember 1941 ble det flom og sterk isgang i Steinkjerelva. Fire av de sju hvelvspenn i steinbrua over nordløpet ble ødelagt. De tre gjenstående hvelvspennene var også så skadet at de i praksis var ubrukelig. Det nyoppførte hovedspennet var uskadd, men brua var øydelagt.

Jernbanebrua ble kjøre- og gangbru
Kjøretrafikken ble henvist til riksveg 725 i Ogndal og over en bygdeveg fram til riksveg 727 ved Fossum bru i Egge. Dette ble en omveg på 19 kilometer. Gangtrafikken ble omdirigert over jernbanebrua.

Jernbanebrua ble forsterket med nytt plankedekke og gjort om til en kjøre- og gangbru. Kombinasjonen togtrafikk, biltrafikk og gående over jernbanebrua gjorde det nødvendig med vakter for å dirigere trafikken.

På plass i februar
Reparasjoner av brua startet 6. januar 1942. Det ble bygd seks spenn på peleåk fra hovedspennet over nordre elveløp. Overbygningen var stålbjelker som tyskeren skaffet nordfra. Dekket var av tre. Den 25. februar 1942 kunne den provisoriske brua tas i bruk. Den hadde én kjørebane, så det ble etablert politivakt for å dirigere trafikken.

Lastebilene brukte jernbanebrua
Brua var dimensjonert for 8 tonn. Derfor ble jernbanebrua forsterket våren 1944 for å kunne ta større biler inntil 16 tonn. Jernbanebrua ble brukt til tungtrafikk fram til februar 1946.

Ny Seinkjerbru i 1947
I mars 1944 startet arbeidet med ei ny og permanent bruk over Steinkjerelva. Brua ble bygd omtrent parallelt med gammelbrua, men noen meter lengre øst (opp i elva). F. Selmer A/S hadde entreprisen.

Arbeidet ble avbrutt i mai 1945 på grunn av sementmangel. Da var i hovedsak pilarer og landkar på Nordsia ferdig. Murarbeidet av landkar og pilarer på Sørsia ble utført av Vegvesenet i 1946. Overbygging med stålbetong ble gjort i mars 1947 av Norsk A/S Christiani & Nilsen. Rekkverk og trapper ble utført av Vegvesenet.

Brua ble tatt i bruk i desember 1947.