Steinkjer

Det var en ren militær begrunnelse for bomben av Steinkjer den 21. og 22. april 1940.

Formålet var å hindre britiske styrker å ta Trondheim og true de tyske styrkene som hadde gått i land i Midt-Norge (en såkalt interdiktoperasjon). Trondheim og Værens var strategisk viktig for tyskere, for å sikre forsyningslinjene til Narvik-området

Norge viktig
Utbruddet av den andre verdenskrig i september 1939 var ikke en overraskelse. Med angrepet på Norge den 9. april 1940 var en overrumpling. Sjøen som transportvei, den norske handelsflåten og malmtrafikken over Narvik var viktig for Tyskland.

Atlanterhavet var en viktig handelsvei, men var kontrollert av britene. Så Norskekysten var en utgang til Atlanterhavet.

Flyplassen på Værnes
Militært ble overfallet av Danmark og Norge i april 1940 beskrevet som genialt. Ingen hadde sett for seg en fullskala invasjon av Norge samtidig.

Trondheim ble inntatt sjøveien natt til 9. april 1940, og et viktig mål var å sikre flyplassen på Værnes som knutepunkt for transport av tropper, ammunisjon og forsyninger til styrkene i Narvik.

Knipetangmanøver
Britiske styrker ble satt i land i Namsos den 14. april, og i Åndalsnes den 17. april, for å gjenerobre Trondheim i en knipetangmanøver. Styrken i Namsos beveget seg sørover og kom til Steinkjer 17. april.

Den tyske overkommandoen var bekymret over den situasjonen og beordret at alle steder som var besatt av engelskmenn rundt Trondheim, skulle bombes. Dette ble fatalt for Steinkjer – og Namsos, Ålesund og Ålesund, Sunndalsøra, Berkåk og Nåvårdalen.

Bombingen av Steinkjer den 22. april ble det siste tyske luftangrepet i Nord-Trøndelag under krigen.