Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Fire steinhvelv - Valøy
Fire steinhvelv - Valøy: Stikkrenne, overgangsbru, Bøla bru og undergang. (Foto: Morten Stene [30. juni 2008])

Steinhvelv på Valøy

Fire steinhvelv i forbindelse med jernbanen, av høy håndverksmessig utføring, innenfor en strekning på 5 kilometer på Valøy. Karakterisert som kunstbygg.

Fire steinhvelv innenfor en strekning på fem kilometer på Valøy, 28 kilometer nordøst for Steinkjer. Anlegg i forbindelse med jernbanen: Ei stikkrenne for bekk, ei overgangsbru for veg, Bøla bru og en undergang for bygdeveg. Bygd i perioden 1921 til 1926. Vernet i henhold til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen: visere verdifullt håndverk.

Vernevurdering
Steinhvelvene på Valøy har pedagogisk verdi ved at de representerer ulike typer kunstbygg utviklet av Statsbanenes steinarbeidere, og som i antall og kvalitet når sitt høydepunkt i årene 1915-27. Fremst av disse objektene er Bøla bru som er et meget fint eksempel fra steinhvelvepoken i norsk jernbanebygging. Bekkekulverten og overgangsbrua supplerer Bølabrua og fremstår som «smykker» hvor man har oppnådd en tilnærmet optimal symbiose mellom menneskeverk og natur.

Stikkrenne
Stikkrenna er bygget inn i terrenget ved at en steil fjellnabb er tatt i bruk som sidevange. Murarbeidet er flott utført og har høy håndverksmessig klasse.

Overgangsbru
Overgangsbrua er autentisk og i bruk som adkomst til Valøy gård. Brua ligger uforstyrret og vakkert til i naturlandskapet og er et prakteksemplar av ei steinbru. Brua ble i 2003 bygget om til høyere lastklasse og fikk i den anledning nytt brudekke og rekkverk.

Bøla bru
Bøla bru, som var ferdigbygget i 1926, er den meste navngjetne steinbrua på Nordlandsbanen. Jernbanen passerer på dette stedet det landskjente helleristningsfelter Bølareinen hvor nye helleristninger er blitt avdekket tett inntil sporet så sent som i 2001. Brua utgjør en viktig del av opplevelsen av helleristningsfeltet, hvor også Bøla og Bølafossen er en del av attraksjonen. Brua ble ombygget i 2003.

Undergang
Undergangen nord for Valøy er en type som ble brukt på Dovre- og Sunnan–Grongbanen, hvor bekken ledes åpent gjennom vegkulverten i en vannrenne parallelt med vegen. På grunn av liten vannføring og lite behov for å breddeutvide vegen er bekkeløpet på Valøy ikke blitt gjenlagt, slik skjebnen har blitt de fleste underganger bygget etter dette prinsippet.

Historisk bakgrunn
Sunnan–Grongbanen ble bygget i natursteinepoken i norsk jernbanebygging. Tilhogd naturstein fra lokale brudd ble brukt til forstøtningsmurer, landkar, store og små hvelvbruer, overgangsbruer, bekkekulverter, stikkrenner og i stasjonsbygninger. Arbeidet ble utført av håndverkere fra Dovre- og Raumabanen som her ved Snåsavatnet laget noen av de vakreste kunstbygg vi har på det norske jernbanenettet.

Etter ferdigstillelsen av strekningen Sunnan-Snåsa i 1926 dør steinhåndverket gradvis ut, og mellom 1923 og 1940 opplever man en gradvis overgang fra bruk av naturstein til et stadig større innslag av betong i bruer og kulverter. Langs Nordlandsbanen er det mulig å følge denne utviklingen på vegen nordover.

Litteratur

NSB (2007): 
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen
Steinkjer leksikon logo
20.02.18
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Tyskerbrakkene - en saga blott (07.02.18)
Forelesning med Otto Sverdrup (19.01.18)
En kvinnelig lobbyist ble tidenes nordtrønder
[1]
(01.01.18)
Flere...
 
Antall artikler:
2762
Antall bilder:
3690

 
 
Fire steinhvelv - Valøy
Fire steinhvelv - Valøy: Stikkrenne, overgangsbru, Bøla bru og undergang. (Foto: Morten Stene [30. juni 2008])

Steinhvelv på Valøy

Fire steinhvelv i forbindelse med jernbanen, av høy håndverksmessig utføring, innenfor en strekning på 5 kilometer på Valøy. Karakterisert som kunstbygg.

Fire steinhvelv innenfor en strekning på fem kilometer på Valøy, 28 kilometer nordøst for Steinkjer. Anlegg i forbindelse med jernbanen: Ei stikkrenne for bekk, ei overgangsbru for veg, Bøla bru og en undergang for bygdeveg. Bygd i perioden 1921 til 1926. Vernet i henhold til Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen: visere verdifullt håndverk.

Vernevurdering
Steinhvelvene på Valøy har pedagogisk verdi ved at de representerer ulike typer kunstbygg utviklet av Statsbanenes steinarbeidere, og som i antall og kvalitet når sitt høydepunkt i årene 1915-27. Fremst av disse objektene er Bøla bru som er et meget fint eksempel fra steinhvelvepoken i norsk jernbanebygging. Bekkekulverten og overgangsbrua supplerer Bølabrua og fremstår som «smykker» hvor man har oppnådd en tilnærmet optimal symbiose mellom menneskeverk og natur.

Stikkrenne
Stikkrenna er bygget inn i terrenget ved at en steil fjellnabb er tatt i bruk som sidevange. Murarbeidet er flott utført og har høy håndverksmessig klasse.

Overgangsbru
Overgangsbrua er autentisk og i bruk som adkomst til Valøy gård. Brua ligger uforstyrret og vakkert til i naturlandskapet og er et prakteksemplar av ei steinbru. Brua ble i 2003 bygget om til høyere lastklasse og fikk i den anledning nytt brudekke og rekkverk.

Bøla bru
Bøla bru, som var ferdigbygget i 1926, er den meste navngjetne steinbrua på Nordlandsbanen. Jernbanen passerer på dette stedet det landskjente helleristningsfelter Bølareinen hvor nye helleristninger er blitt avdekket tett inntil sporet så sent som i 2001. Brua utgjør en viktig del av opplevelsen av helleristningsfeltet, hvor også Bøla og Bølafossen er en del av attraksjonen. Brua ble ombygget i 2003.

Undergang
Undergangen nord for Valøy er en type som ble brukt på Dovre- og Sunnan–Grongbanen, hvor bekken ledes åpent gjennom vegkulverten i en vannrenne parallelt med vegen. På grunn av liten vannføring og lite behov for å breddeutvide vegen er bekkeløpet på Valøy ikke blitt gjenlagt, slik skjebnen har blitt de fleste underganger bygget etter dette prinsippet.

Historisk bakgrunn
Sunnan–Grongbanen ble bygget i natursteinepoken i norsk jernbanebygging. Tilhogd naturstein fra lokale brudd ble brukt til forstøtningsmurer, landkar, store og små hvelvbruer, overgangsbruer, bekkekulverter, stikkrenner og i stasjonsbygninger. Arbeidet ble utført av håndverkere fra Dovre- og Raumabanen som her ved Snåsavatnet laget noen av de vakreste kunstbygg vi har på det norske jernbanenettet.

Etter ferdigstillelsen av strekningen Sunnan-Snåsa i 1926 dør steinhåndverket gradvis ut, og mellom 1923 og 1940 opplever man en gradvis overgang fra bruk av naturstein til et stadig større innslag av betong i bruer og kulverter. Langs Nordlandsbanen er det mulig å følge denne utviklingen på vegen nordover.

Litteratur

NSB (2007): 
Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen
Bilder
Steinhvelv - jernbanen - Stod
Bøla bru
Flere...
Relaterte artikler
Bøla bru
Nordlandsbanen
Steinhvelvbru over jernbane - Valøy
Steinhvelvstikkrenne - Valøy
Valøy jernbanestasjon
Mer om ...
Bruer
Jernbane
Av interesse ...
Hjelde, Hilda
Brannvesenet i Steinkjer
Veiebrua
Heggesbæk postkontor
Forfang, Ole Kristian
Uret i kirketårnet [tårnuret]
Forr historielag
Klæbo, Mattias
Belsvik, Oddvar
Eiendomregister (matrikkel) Steinkjer mai 1939
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Løypestatus Byafjellet

Se løypemaskinens siste prepareringer på Byafjellet.
Steinkjer skiklubb/

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt