Betegnelse på lokale offentlig styringsenhet.
Kommune, betegnelse på et politisk og administrativt geografisk avgrenset enhet innenfor det offentlige styringsverket i staten.
Norske kommuner utfører en rekke oppgaver på vegne av staten. Samtidig er kommunenes eksistensberettigelse forankret lokalt som uavhengige styringsorganer med en viss politisk og administrativ selvstendighet overfor statlige forvaltningsnivåer og -organer.
Etablert i 1937
Kommunalt selvstyre er en viktig del av liberalismens fremvekst og ideologi, slik denne utviklet seg på 1800-tallet i Europa. Norge fikk kommunalt lokalt selvstyre i 1837 gjennom vedtaket av formannskapslovene for henholdsvis byene og landdistriktene. Fra 1863 ble formannskapsdistriktene på landet i lovgivningen kalt herreder.
Skillet mellom by og land viskes ut
Skillet mellom bu og land - herreds (land)- og bykommuner - er over tid gradvis redusert, særlig etter den annen verdenskrig. Dette har skjedd gjennom endringer både i kommuneloven og i særlovgivningen.
Lov om styret i herreds- og bykommuner av 1954 var den første som var felles for herreds- og bykommunene, selv om det formelle skillet mellom de to kommunetypene fortsatt ble opprettholdt fram til kommuneloven av 1992.
I 1995 vedtok Stortinget å oppheve alle gjenværende, til dels kuriøse, bestemmelser i særlovgivningen som fortsatt var ulike for de to kommunetypene. Fra da av er det rettslig og forvaltningsmessig ikke lenger noen forskjeller på by- og herredskommuner, og i lokalforvaltningen i Norge brukes i dag bare fellesbetegnelsen kommune om de lokale forvaltningsenhetene.
Fylkeskommune
Fylkeskommunen som folkevalgt organ ble først innført i 1976 da fylket ble en egen selvstendig forvaltningsenhet på regionalt nivå.
Storkommune
Storkommune brukes om en kommune som er blitt til ved kommunesammenslåing med flere involverte kommuner. Begrepet brukes gjerne i starten, og når et av de tidligere kommunenavnene er gjenbrukt, for skille å gammel og ny kommune.
| ||||||||||||||||||||||||||||||
