Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Inn-Trøndelag Brannvesen
Inn-Trøndelag Brannvesen: I dag er Steinkjer brannkorps en profesjonell, interkommunal vaktsentral med 84 ansatte - her representert ved Ole Lein. (Foto: Morten Stene [3. juli 2007])

Brannvesenet i Steinkjer

Brannvesenet er en moderne vaktsentral, med et profesjonelt brannkorps som har døgnkontinuerlig vakt. For drøyt 150 år siden ble det ved kongelig resolusjon krav om brannvern i Steinkjer. Siden da har mange tatt en tørn som frivillig utskrevet og kokkemannskap. Vekterne, vannverket, «Sprøytehuset», de røde signalboksene og «Fenka» er alle i del av brannvesenets historie.

Steinkjer brannkorps en profesjonell, interkommunal vaktsentral. Etablert 1. januar 2006 som Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. I dag Brannvesenet Midt IKS og eid av kommunene Steinkjer, Snåsa, Mosvik, Verran og Inderøy.  Lokalisert i  Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, Seilmakergata 10, fra 23. august 2019.

 

Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann- og feietjenesten for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk. Brannvern er en lovpålagt kommunal oppgave, og har vært det siden 1847 for Steinkjers vedkommende.
 
Profesjonelt brannkorps
I november 1950 ble det inngått samarbeid mellom Steinkjer brannvesen og nabokommunene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Stod og Sparbu. I den sammenheng ble det vedtatt å skaffe en ekstra utrykningsbil, og at Steinkjer brannvesen skulle foreta utrykninger i det aktuelle området.
 
Utover 1970-tallet besto brannkorpset av 5 fast ansatte brannkonstabler og et klokkemannskap på ca 35 personer. De fast ansatte rullerte i en døgnkontinuerlig vaktordning. I tillegg ble brannkorpset ledet av en brannsjef (byingeniøren) og en brannmester.
 
I 1984 påla brannloven ny organisering og dimensjonering av styrken, og Steinkjer fikk et yrkes brannkorps fra 1. januar 1986.
 
Brannmestere
Fra 1894 og fram til 31. desember 1987 var byingeniøren/teknisk sjef brannsjef i bistilling. I 1988 ble Jan Kongsvik brannsjef, men i 1994 ble denne funksjonen igjen lagt til teknisk sjef. I dag er Håvard Bye brannsjef.
 
Steinkjer har hatt brannmester siden 1878, da vannverket ble etablert. Brannmesteren var ansatt på vannverket til i 1950-årene. Anton Borgsø var brannmester i perioden 1942-1960. Han ble etterfulgt av Ludvigsen i fire år (1960-64), Kåre Borgsø (1964-87), Arne Døvle (1988) og Egil Ekker (fra 1989)
 
Brannmesteren hadde bopel i brannstasjonen fra 1950 til 1987.
 
Sprøytehuset på torget
Den første bygningsloven av 1845 var i stor grad en brannvernlov - for byer. Men loven kunne også gjøres gjeldende for større samlinger hus «på landet». Ved kongelig resolusjon av 12. oktober 1847 - 10 år før Steinkjer ble by - ble loven gjort gjeldende for «Strandstederne Værdalsøren i Værdal Præastegjeld og Steenkjær i Sparboens og Stods Præstegjeld». Dette innebar at det skulle nedsettes en brannkommisjon, og fastsettes et brannreglement.

Noe konkret brannvernarbeid ble ikke iverksatt før Steinkjer ble by.  Men den 28. juni 1858 ble det bestemt å kjøpe inn brannsprøyter og bygge Sprøytehuset.  Sprøytehuset lå på torget, ved søndre bruhode, øst for vegen (omtrent der hvor samfunnshuset ligger i dag), og var Steinkjers første «brannstasjon». Sprøytehusets beliggenhet var strategisk: Nært elva (som vannkilden) og bebyggelsen. Sprøytehuset sto fram til 1940.
 
Brannspann og vektere
På 1850-tallet ble det laget regler om brannsikring; blant annet skulle alle hus ha brannspann. Man aner også konturene av et «frivillig» brannkorps. Den 1. oktober 1858 startet vekterne sin virksomhet. Hver kveld fra kl 2100 til 0500 gikk de sine runder, og hver time hørtes de velkjente «Ho, vekter, Ho. Klokken er slagen ….»-ropene. Vekterne gikk på skift: En før midnatt; den andre etter midnatt. De to første vekterne var John Henriksen og Peter Tuff. Andre kjente vekter er: Ole Ingvaldsen, Jo Kaaret, Jacob Selli og Johannes Pedersen. (I 1904 ble vektervesenet lagt om, og Steinkjer fikk såkalte nattkonstabler. )
 
Vannverket
I 1878 fikk Steinkjer nytt og tidsmessig vannverk. Vannverket var delvis et brannsikringstiltak og sto under ledelse av branndirektøren. For å betjene vannverket ansatte man lønnet brannmester (som også var rørlegger) og en styrke på 20 menn (i bistilling). I tillegg besto brannkorpset av 14 befal og 260 menige. Materiellet for øvrig var på det tidspunktet 3 manuelle sprøyter som ble oppbevart i Sprøytehuset.
 
Det første offisielle brannreglementet for Steinkjer ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 11. februar 1884, underskrevet P. Wengstad.
 
Signaltelegraf
Ved en brannøvelse i 1895 viste det seg at vanntilførselen fungerte så dårlig, at Norges Brannkasse klassifisert brannvernet i Steinkjer som utilstrekkelig. Etter dette ble det gjort visse forbedringer. Det ble anlagt signaltelegraf (brannmeldingssystem) med 5 apparat i gatene - 3 på Sørsia og 2 på Nordsia - med forbindelse til 15 av tilkallingsmannskapene. Dessuten ble det innkjøpt en dampdrevet sprøyte (Ludwigsberg).
 
Etter Sørsiabrannen i 1900 ble det på ny foretatt utbedringer. I 1903 ble det gamle alarmanlegget omlagt (Jacobsen system), og vannverket ble forsterket med vann fra Svarttjønna i 1905.
 
I 1910 ble nye regler for brannvesenets organisering vedtatt. Det ble etablert  et borgerlig brannvern med sprøyteavdelinger, seilavdeling, avsperringavdeling og vannkjørere, med hver sin kommandant.
 
Den første brannbil
I 1925 var vanntilførselen fra vannverket var dårligere enn noensinne. «Aldeles utilstrekkelig» var Norges Brannkasses dom. Vannledningen til Sørsia, som gikk under brua, var avstengt om vinteren. Anbefalingene var at Steinkjer måtte anskaffe en kraftig motorsprøyte og automobil. Det ble også påpekt at byen ikke hadde fast brannmannskaper.
 
Fenka
I 1929 ble det innkjøpt brannbil, en åpen Mercedes Daimler-Benz. To år senere (1931) ble det installert et nytt varslingsanlegg; en signaltelegraf etter det såkalte Siemens Schuekerts systemet, med 10 signalapparater (brannmeldere) og 40 klokker hos mannskapet. I tillegg hadde man 1 mindre håndsprøyte, 10 stiger og 10 seil.
 
Det ble også vedtatt å bygge ny brannstasjon i 1929, i forbindelser med kjøpet av brannbil. Tomta ble avsatt mellom «jernbanelinja og hus nr 207 i Tollbodgaten».  Først 10 år senere ble stasjonen realisert i og med at «Fenka» ble oppført. Her var det garasje for brannbilen i 1. etasje og vaktrom i 2. etasje. (Dessuten var det arrestlokaler for politiet i 1. etasje.). Steinkjer hadde et klokkemannskap på ca 40 personer utover 1930-årene.
 

Kilder

Gilde, G (2007). Steinkjer brannvesen: 
Fra kommunal tjenesteenhet til interkommunalt selskap.Kommunalteknikk nr. 4, 2007.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Steinkjer leksikon logo
19.03.24
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Antall artikler:
3504
Antall bilder:
5308

 
 
Inn-Trøndelag Brannvesen
Inn-Trøndelag Brannvesen: I dag er Steinkjer brannkorps en profesjonell, interkommunal vaktsentral med 84 ansatte - her representert ved Ole Lein. (Foto: Morten Stene [3. juli 2007])

Brannvesenet i Steinkjer

Brannvesenet er en moderne vaktsentral, med et profesjonelt brannkorps som har døgnkontinuerlig vakt. For drøyt 150 år siden ble det ved kongelig resolusjon krav om brannvern i Steinkjer. Siden da har mange tatt en tørn som frivillig utskrevet og kokkemannskap. Vekterne, vannverket, «Sprøytehuset», de røde signalboksene og «Fenka» er alle i del av brannvesenets historie.

Steinkjer brannkorps en profesjonell, interkommunal vaktsentral. Etablert 1. januar 2006 som Inn-Trøndelag Brannvesen IKS. I dag Brannvesenet Midt IKS og eid av kommunene Steinkjer, Snåsa, Mosvik, Verran og Inderøy.  Lokalisert i  Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus, Seilmakergata 10, fra 23. august 2019.

 

Selskapets oppgave er å ivareta den totale brann- og feietjenesten for eierkommunene i henhold til gjeldende lovverk. Brannvern er en lovpålagt kommunal oppgave, og har vært det siden 1847 for Steinkjers vedkommende.
 
Profesjonelt brannkorps
I november 1950 ble det inngått samarbeid mellom Steinkjer brannvesen og nabokommunene Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Stod og Sparbu. I den sammenheng ble det vedtatt å skaffe en ekstra utrykningsbil, og at Steinkjer brannvesen skulle foreta utrykninger i det aktuelle området.
 
Utover 1970-tallet besto brannkorpset av 5 fast ansatte brannkonstabler og et klokkemannskap på ca 35 personer. De fast ansatte rullerte i en døgnkontinuerlig vaktordning. I tillegg ble brannkorpset ledet av en brannsjef (byingeniøren) og en brannmester.
 
I 1984 påla brannloven ny organisering og dimensjonering av styrken, og Steinkjer fikk et yrkes brannkorps fra 1. januar 1986.
 
Brannmestere
Fra 1894 og fram til 31. desember 1987 var byingeniøren/teknisk sjef brannsjef i bistilling. I 1988 ble Jan Kongsvik brannsjef, men i 1994 ble denne funksjonen igjen lagt til teknisk sjef. I dag er Håvard Bye brannsjef.
 
Steinkjer har hatt brannmester siden 1878, da vannverket ble etablert. Brannmesteren var ansatt på vannverket til i 1950-årene. Anton Borgsø var brannmester i perioden 1942-1960. Han ble etterfulgt av Ludvigsen i fire år (1960-64), Kåre Borgsø (1964-87), Arne Døvle (1988) og Egil Ekker (fra 1989)
 
Brannmesteren hadde bopel i brannstasjonen fra 1950 til 1987.
 
Sprøytehuset på torget
Den første bygningsloven av 1845 var i stor grad en brannvernlov - for byer. Men loven kunne også gjøres gjeldende for større samlinger hus «på landet». Ved kongelig resolusjon av 12. oktober 1847 - 10 år før Steinkjer ble by - ble loven gjort gjeldende for «Strandstederne Værdalsøren i Værdal Præastegjeld og Steenkjær i Sparboens og Stods Præstegjeld». Dette innebar at det skulle nedsettes en brannkommisjon, og fastsettes et brannreglement.

Noe konkret brannvernarbeid ble ikke iverksatt før Steinkjer ble by.  Men den 28. juni 1858 ble det bestemt å kjøpe inn brannsprøyter og bygge Sprøytehuset.  Sprøytehuset lå på torget, ved søndre bruhode, øst for vegen (omtrent der hvor samfunnshuset ligger i dag), og var Steinkjers første «brannstasjon». Sprøytehusets beliggenhet var strategisk: Nært elva (som vannkilden) og bebyggelsen. Sprøytehuset sto fram til 1940.
 
Brannspann og vektere
På 1850-tallet ble det laget regler om brannsikring; blant annet skulle alle hus ha brannspann. Man aner også konturene av et «frivillig» brannkorps. Den 1. oktober 1858 startet vekterne sin virksomhet. Hver kveld fra kl 2100 til 0500 gikk de sine runder, og hver time hørtes de velkjente «Ho, vekter, Ho. Klokken er slagen ….»-ropene. Vekterne gikk på skift: En før midnatt; den andre etter midnatt. De to første vekterne var John Henriksen og Peter Tuff. Andre kjente vekter er: Ole Ingvaldsen, Jo Kaaret, Jacob Selli og Johannes Pedersen. (I 1904 ble vektervesenet lagt om, og Steinkjer fikk såkalte nattkonstabler. )
 
Vannverket
I 1878 fikk Steinkjer nytt og tidsmessig vannverk. Vannverket var delvis et brannsikringstiltak og sto under ledelse av branndirektøren. For å betjene vannverket ansatte man lønnet brannmester (som også var rørlegger) og en styrke på 20 menn (i bistilling). I tillegg besto brannkorpset av 14 befal og 260 menige. Materiellet for øvrig var på det tidspunktet 3 manuelle sprøyter som ble oppbevart i Sprøytehuset.
 
Det første offisielle brannreglementet for Steinkjer ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 11. februar 1884, underskrevet P. Wengstad.
 
Signaltelegraf
Ved en brannøvelse i 1895 viste det seg at vanntilførselen fungerte så dårlig, at Norges Brannkasse klassifisert brannvernet i Steinkjer som utilstrekkelig. Etter dette ble det gjort visse forbedringer. Det ble anlagt signaltelegraf (brannmeldingssystem) med 5 apparat i gatene - 3 på Sørsia og 2 på Nordsia - med forbindelse til 15 av tilkallingsmannskapene. Dessuten ble det innkjøpt en dampdrevet sprøyte (Ludwigsberg).
 
Etter Sørsiabrannen i 1900 ble det på ny foretatt utbedringer. I 1903 ble det gamle alarmanlegget omlagt (Jacobsen system), og vannverket ble forsterket med vann fra Svarttjønna i 1905.
 
I 1910 ble nye regler for brannvesenets organisering vedtatt. Det ble etablert  et borgerlig brannvern med sprøyteavdelinger, seilavdeling, avsperringavdeling og vannkjørere, med hver sin kommandant.
 
Den første brannbil
I 1925 var vanntilførselen fra vannverket var dårligere enn noensinne. «Aldeles utilstrekkelig» var Norges Brannkasses dom. Vannledningen til Sørsia, som gikk under brua, var avstengt om vinteren. Anbefalingene var at Steinkjer måtte anskaffe en kraftig motorsprøyte og automobil. Det ble også påpekt at byen ikke hadde fast brannmannskaper.
 
Fenka
I 1929 ble det innkjøpt brannbil, en åpen Mercedes Daimler-Benz. To år senere (1931) ble det installert et nytt varslingsanlegg; en signaltelegraf etter det såkalte Siemens Schuekerts systemet, med 10 signalapparater (brannmeldere) og 40 klokker hos mannskapet. I tillegg hadde man 1 mindre håndsprøyte, 10 stiger og 10 seil.
 
Det ble også vedtatt å bygge ny brannstasjon i 1929, i forbindelser med kjøpet av brannbil. Tomta ble avsatt mellom «jernbanelinja og hus nr 207 i Tollbodgaten».  Først 10 år senere ble stasjonen realisert i og med at «Fenka» ble oppført. Her var det garasje for brannbilen i 1. etasje og vaktrom i 2. etasje. (Dessuten var det arrestlokaler for politiet i 1. etasje.). Steinkjer hadde et klokkemannskap på ca 40 personer utover 1930-årene.
 

Kilder

Gilde, G (2007). Steinkjer brannvesen: 
Fra kommunal tjenesteenhet til interkommunalt selskap.Kommunalteknikk nr. 4, 2007.

  • Relaterte bilder
  • Relaterte artikler
Har du tilføyelser, korrigeringer, bilder eller andre kommentarer:
send gjerne en melding til redaksjonen.
Bilder
Sprøytehuset på torget
Steinkjers første brannbil
Relaterte artikler
Fenka [Skippergata 9]
Inn-Trøndelag helse- og beredskapshus
Nattkonstabel
Steinkjer brannstasjon [1950 til 2019]
Steinkjers første brannbil
Vektere [byvektere]
Mer om ...
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Bergh, Erling
Legevaktsentral i Steinkjer
Egge gård
Prosjekt Jakob - kultur og regional byutvikling [2019-2023]
Kulturhistoriske bygninger med blåe skilt
Horneman [slekt]
Fenka [Skippergata 9]
Stod Ungdomslag
Egge gravfelt - vestre
Hegge gård
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Steinkjerleksikonets podkastkanal

Korte lydbilder – alltid tilgjengelig - på YouTube.
www.youtube.com/

Status oppkjørte skiløyper

Løypeinformasjon i Steinkjer. Zoom inn for detaljer.
www.skisporet.no

Steinkjerarkivet

Steinkjerbilder fra historielagene i Steinkjer
www.steinkjerarkivet.no/

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt