Steinkjer

Forretningsgård, tidligere privatbolig. Brukes som servicebygg for Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag. Eiendommen eies av DH-eiendom. På folkemunne kalles bygningen «Bjerkangården», etter tannlege Ole Bjerkan som hadde bygningen som privatbolig i 30 år.

Boligen ble kjøpt av Ogndal kommune i 1958 og brukt som kommunehus. Bygningen har også vært utleid til Sparbu lensmannskontor og fylkesmannens beredskapsavdeling, før den i 1989 ble kjøpt av DH-eiendom og er i dag en del av Høgskolen i Nord-Trøndelags bygningsmasse.
 
Arkitektur
Byingeniør Gregussons gate 4 er en en-og-halvetasjes murbygning, med en grunnflate på 130 kvadratmeter. Bygget har høyreist valmtak, med store arker på langsidene og mindre kobbhusoppløft på begge kortsidene. Arkene på langsidene har frontene i flukt med fasaden. For øvrig har bygningen et stramt, enkelt og klassisk formspråk, med pussede flater, og en symmetrisk oppbygd fasade med streng balanse mellom de ulike elementene. Arkitektonisk er bygningen et atypisk Steinkjerhus. Boligen var et av de få sentrumshusene som ikke ble ødelagt under bombingen i 1940.
 
Privatbolig i 35 år
Hus nr 370 i Sverres gate (nåværende byingeniør Gregussons gate 4) ble bygd som privatbolig av Karl Kleven i begynnelsen av 1920-årene. Huset ble tegnet av en arkitekt fra Trondheim, men det har ikke vært mulig å finne ut hvem.
 
I 1927 ble eiendommen kjøpt av Ole L. Bjerkan. Huset hadde tre stuer og kjøkken i første etasje, og fire soverom i andre etasje. Noe av det første Bjerkan fikk gjort da han overtok boligen var å legge inn vann og avløp. Bjerkanfamilen kalte huset sitt Tomtebo. Navnet er av svensk opprinnelse, og ble «døpt" av noen svenske slektninger.
 
Bjerkan fikk også bygd en dukkestue i hagen - av mur! - det var jo murtvang i Steinkjer. En tid under krigen ble dukkestua brukt som butikklokale av firma Julie Sakshaug A/S. Dukkestua ble fjernet en gang midt på 1950-tallet. 
 
Postkontor
Under og etter krigen ble deler av boligen også brukt til andre formål. I perioden 1940 til 1943 fungerte boligen som Steinkjers postkontor. Posten leide 70 kvadratmeter i første etasje fra mai 1940, til de høsten 1943 flyttet inn i egen brakke like ovenfor jernbanestasjonen.
 
Bilrasjoneringskontor
Statens Bensinkontor flyttet inn i Bjerkangården i 1943. Under og etter krigen ble det opprettet flere statlige rasjonerings- og fordelingskontorer (i nær tilknytning til den bilsakkyndige i fylket): Statens Bensinkontor, Den offentlig transportformidling og bilfordelingskontoret, alle lokalisert i Bjerkangården. Etter krigen ble den statlige bilkontrollen underlagt Vegdirektoratet under navnet Statens Bilsakkyndige. Statens Bilsakkyndige hadde kontor i Bjerkangården fram til februar 1953.
 
Kommunehus for Ogndal
Knut Austli kjøpte gården i 1957, men på nyåret 1958 ble eiendommen solgt til Ogndal kommune for 83.000 kroner. Fra da av ble gården kommunehus, og kontorsjef Anton Skjetne og hans stab hadde kontor her fram til 1. januar 1964 da Ogndal kommune ble en del av Steinkjer kommune.
 
Bygningen ble ominnredet noe i 1958, i forbindelse med bruksendringen fra privatbolig til offentlig kontorbygg. Husets østre inngangsparti ble murt igjen. Dessuten ble det installert forskriftsmessig hvelv. Harald Gilde var arkitekt og faglig ansvarlig for omgjøringene.
 
Lensmannskontor og beredskapsavdeling
Etter kommunesammenslåingen i 1964 ble huset leid bort. Sparbu lensmannskontor var leietaker i Bjerkangården på 1960 og 1970-tallet. Fylkesmannens beredskapsavdeling hadde kontorer i gården fra 1. april 1980 til mai 1988, da Statens Hus ble tatt i bruk. 7-8 personer hadde i denne perioden Bjerkangården som sitt arbeidssted.
 
Høgskole
I 1989 kjøpte DH-eiendom byingeniør Gregussons gate 4 av Steinkjer kommune. I høgskolesystemet har boligen hatt flere anvendelser. I dag er bygning serviceenhet for Samskipnaden i Nord-Trøndelag.