Bygård med forretningslokaler på gateplanet, og leiligheter i andre etasje.

Gården har en meget karakteristisk utforming. Selv om gården i løpet av sin drøyt 100-årige liv har vært gjennom flere større og mindre fasadeforandringer, er den i dag et klenodium med godt bevart detaljer fra andre halvdel av 1800-tallet. Mest karakteristisk er kanskje det brukkne hjørnet i krysset Strandvegen-Parkgata, og hjørnekarnappet i andre etasje. Strandvegen 12 er i dag Steinkjers eneste bygård med en slik konstruksjon. Bygningen er regulert til bevaring.
 
«Grøtangården»
Strandvegen 12 ble kjøpt av Theodor og Arne Grøtan den 2. juli 1959, og var i familiens eie til sommeren 2012. Gården ble grundig rehabilitert utvendig på midten av 1960 tallet. Opprinnelig hadde gården liggende panel, men ble i 1960 påført stående panel. De opprinnelige gesimsene er bevart.

I  dag [2021] eies bygården av Vokte eiendom as.
 
Skomakerverksted
Strandvegen 12 var en av svært få bygårder i Steinkjer som berget i krigsbrannen i 1940. Det var skomaker Richard Ertsaas som i 1906 satte opp gården i Strandvegen 12. I 1900 brøt det ut brann i Strandvegen, som rammet store deler av Sørsia. Også Ertsaas gård ble flammenes rov under Sørsiabrannen. Denne gården sto på omtrent samme sted som dagens Strandvegen 12.
 
I tiden etter brannen oppsto det et aktivt eiendomsmarked i Steinkjer. I tillegg til brannherjingene, var det også avklart hvilke hus som stod i vegen i forbindelse med at jernbanen var i ferd med å «bane seg vei» gjennom byen. Skomaker Ertsaas valgte tydeligvis å kjøpe en av de gårdens om måtte rives på grunn av jernbanebyggingen. Denne ble revet i 1904; flyttet, og sto ferdig oppsatt igjen i 1906 som Strandvegen 12. Ertsaas hadde verksted og forretning i gården fram til 1921. Sannsynligvis bodde han i selv i andreetasjen  i gården.
 
Lensmannsgård
I 1921 kjøpte Anton L Strugstad gården. Han bodde i leilighet i andre etasje. Strugstad var lensmann i Sparbu, og lensmannskontoret flyttet inn i første etasje i Strandvegen 12 samme år. Her hadde lensmannen i Sparbu kontor i 31 år (til 1952).
 
Essensfabrikk
På 1930-tallet ble eiendommen kjøpt av Stod og Egge Sparebank. Under andre verdenskrig hadde banken også sine lokaler der: fra 1940 til 1954.
 
I 1952 kjøpte Helge Krekling gården. I 1953 bygde han opp søndre del av gården, samt  tilbygget i bakgården. Her drev han mineral- og essensfabrikk. Krekling pusset, og rustet opp, gården innvendige.
 
Gården har huset mange leietaker opp gjennom tidene. Arbeidsformidlingen flyttet inn etter lensmannskontoret, og hadde sine konter der i perioden 1952 til 1970. Byggmester Sæthermyr leide lokaler i gården fram til 1980. I tillegg hadde også bilforhandler Kristiansen lokaler der en periode.
 
Opprinnelig fra 1860?
Hvem som eide gården før den ble revet, flyttet og satt opp i Strandvegen vet vi ikke sikkert. Men ifølge oversikten over de bygningene som ble revet i 1904, er det ikke mange gårder som har en tilsvarende størrelse og utførelse. Fester vi lit til beretningene om at Strandvegen 12 ble utvidet med et hus fra Beitstad da det ble satt opp i 1906, er det sannsynligvis dyrlege Johan  Marcus Rodums bolig som Ertsaas kjøpte først på 1900-tallet. Vi vet ikke så mye mer om dette huset, men sannsynligvis ble det satt opp en gang mellom 1860 og 1880. Boligen sto opprinnelig på hjørnet av Torvgaden-Vestre nygate - midt i dagens jernbanetrase vest for eiendommen Håkkagata 1-3.