Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Vive [Vibe] gård

Vibe gård
Vibe gård: Gårdens våningshus er fra 1796, og ble fredet i 1923. (Foto: Morten Stene)

Vive har en lang og kontinuerlig gårdshistorie som går helt tilbake til jernalderen. Gårdens våningshus er ei drøyt 200 år gammel trønderlån med særpreget fasadeutsmykking. Bygningen ble fredet i 1923.

Vive gård ligger fire kilometer øst for Steinkjer, langs fylkesveg 762 mot Ogndal. Gården eies av Laila (Berg)  og Erling Tønne. Gårdens våningshus er fra 1796, og ble fredet i 1923. Bygningen er ei særpreget trønderlån.

I perioden 1990 til 2002 ble de i tillegg til vanlig gårdsdrift drevet gårdsturisme og selskapsarrangement. Gården ble i 1997 belønnet med Olavsrosa av stiftelsen Norsk kulturarv.

(I følge Sentralt stedsnavnregister er offisiell skrivemate Vive, men i dagens språkbruk er Vibe det vanlige både i skrift og tale.)

Flere tusen år gammel
Vive har eksistert i bortimot 2000 år. Det er gjort arkeologiske funn på gården fra romersk jernalder (0-400 år e.Kr.). I 1650-årene blir gården delt, noe den forble i omlag 150 år. Etter reformasjonen var gården et sameie mellom kirka, kongen og private, og har hatt mange oppsittere. Utover 1700-tallet økte de private eierdelene, og i 1770 blir Heming Rygh eneeier av begge gårdene. I 1783 blir gårdene solgt til David Andreas Gram, og i realiteten samlet til en gård igjen.

Gram bygde opp
Da Gram overtok Vive i 1783 var den i dårlig forfatning. Han bygde den opp hus for hus. I 1785 sto det ny våningshuset ferdig. Året etter fikk gården nytt stabbur. I 1787 hadde han bygd nytt fjøs; i 1788 kornlåve og 1789 stod bårstua innflyttingsklar.

I 1794 brant gården ned, men ble raskt bygd opp igjen. Dagens hovedbygning, fra 1796, er et av husene som ble gjenoppbygd etter brannen.

Særpreget og symmetrisk
Våningshuset er bygd med laftet tømmer i to etasjer med utvendig stående panel. Taket er valm, og har et takfall på 50 grader. Bygget er 32 meter langt og 7 meter bredt. Inngangspartiet er midt på bygningen. Vinduene er «ryddig» plassert og sitter parvis. Så gjennomført er «balanse»-prinsippet at vinduene i første etasje, øst på langsidene, er flere titalls cm høyere enn vinduene på vestenden. I øst skråner terrenget, slik at mer av grunnmuren er synlig og fasaden oppleves høyere. For å «balansere opp» dette, brukes vinduenes høyde. Likedan er vinduene på midten av langsidene plassert parvis, mens de ytterste vinduene i andre etasje er single. Dette for å balansere effekten av valmtaket. I første etasje har vinduene høye overstykker med girlandere og tannsnitt.

Inngangspartiet er utformet som en portal av halvsøyler med riflet skaft og rosettkapiteler . Døroverstykket har louis-seize medaljong, hvor det er malt teksten «Wibe». Dørbladene har barokkutforming. De to små rokokkovinduene som flankerer hovedinngangen har buete lister og bekroning. Bygningens plan er symmetrisk med gang og kjøkken midt i bygningen. Interiøret har gode snekkerdetaljer, og er muligens utført av stiftsgårdens arbeidsstokk. Bygningen ble fredet 23. juli 1923

Eiere i nyere tid
Etter David A. Grams død i 1831, satt enken med gården i fire år, før datteren Anne Elisabeth overtok gården i 1835. Anne Elisabeth Gram døde i sommeren 1866, og søsteren Abelona Gram ble ny eier. Hun solgte gården i 1878.

I 1878 ble gården kjøpt av Erik Killi, handelsmann i Tromsø. Hans sønn Harald Killi overtok gården i 1908. I 1917 ble Asmund Schiefloe fra Steinkjer ny eier. Han eide gården fram til 1921, da den ble solgt til Waldemar Forberg, Ytterøy.

I 1923 kjøper Lorents Martin Skrataas fra Egge gården, og siden har Vive gård vært i Skrataas-slektens eie. Tormod Skrataas overtok gården i 1932, og hans datter Berit, gift med Helge Tønne, har eid Vive gård siden 1967. Laila og Erling Tønne overtok gården i 2002.

Navnet «Vive»
Opprinnelig var gårdsnavnet sannsynligvis Vidvin. Det første leddet stammer fra «vidr», altså adjektivet vid. Andreleddet «-vin» betyr «naturlig eng». Vivenavnet - stor eng - henspeiler på gårdens størrelse og betydning i bygda.

1700-talls stil
Når fagfolk beskriver våningshuset på Vive gård brukes begrep som barokk-, rokokko- og Louis-seize-stilelementer. Dette er navn på særpreget europeisk byggeskikk fra 1700-tallet, og Vive gård er et interessant eksempel på arkitekturmessig påvirkning fra utlandet  så tidlig som på 1700-tallet.

Smårutede vinduer, utvendig panel og symmetri; kombinert med  buede linjer knyttet til staselige innganger, vinduer og profilert listverk er typisk barokkelementer. Rokokkostilens kruseduller og asymmetri brukes først og fremst til dekorering av vinduer og dører. Buete lister er barokken og rokokkoens felles formspråk

Louis-seize-stil er strengere når det gjelder klarhet, orden, stabilitet og symmetri. Søyler og rette linjer er typisk. Stiftsgården, lyststedene rundt Bergen og den panelerte tømmerarkitekturen på Sørlandet er eksempler på bygg i Louis-seize-stil.

Litteratur

Svendsen, O.Ø. Fredede hus og anlegg 2. Nord-Trøndelag. (1982)
Steinkjer leksikon logo
17.10.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Sia eller sida? (07.10.17)
Gammel grensestein på Nordsihaugen?
[1]
(06.10.17)
Gratulerer med 90 års skosalg (03.10.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2754
Antall bilder:
3675

 
 

Vive [Vibe] gård

Vibe gård
Vibe gård: Gårdens våningshus er fra 1796, og ble fredet i 1923. (Foto: Morten Stene)

Vive har en lang og kontinuerlig gårdshistorie som går helt tilbake til jernalderen. Gårdens våningshus er ei drøyt 200 år gammel trønderlån med særpreget fasadeutsmykking. Bygningen ble fredet i 1923.

Vive gård ligger fire kilometer øst for Steinkjer, langs fylkesveg 762 mot Ogndal. Gården eies av Laila (Berg)  og Erling Tønne. Gårdens våningshus er fra 1796, og ble fredet i 1923. Bygningen er ei særpreget trønderlån.

I perioden 1990 til 2002 ble de i tillegg til vanlig gårdsdrift drevet gårdsturisme og selskapsarrangement. Gården ble i 1997 belønnet med Olavsrosa av stiftelsen Norsk kulturarv.

(I følge Sentralt stedsnavnregister er offisiell skrivemate Vive, men i dagens språkbruk er Vibe det vanlige både i skrift og tale.)

Flere tusen år gammel
Vive har eksistert i bortimot 2000 år. Det er gjort arkeologiske funn på gården fra romersk jernalder (0-400 år e.Kr.). I 1650-årene blir gården delt, noe den forble i omlag 150 år. Etter reformasjonen var gården et sameie mellom kirka, kongen og private, og har hatt mange oppsittere. Utover 1700-tallet økte de private eierdelene, og i 1770 blir Heming Rygh eneeier av begge gårdene. I 1783 blir gårdene solgt til David Andreas Gram, og i realiteten samlet til en gård igjen.

Gram bygde opp
Da Gram overtok Vive i 1783 var den i dårlig forfatning. Han bygde den opp hus for hus. I 1785 sto det ny våningshuset ferdig. Året etter fikk gården nytt stabbur. I 1787 hadde han bygd nytt fjøs; i 1788 kornlåve og 1789 stod bårstua innflyttingsklar.

I 1794 brant gården ned, men ble raskt bygd opp igjen. Dagens hovedbygning, fra 1796, er et av husene som ble gjenoppbygd etter brannen.

Særpreget og symmetrisk
Våningshuset er bygd med laftet tømmer i to etasjer med utvendig stående panel. Taket er valm, og har et takfall på 50 grader. Bygget er 32 meter langt og 7 meter bredt. Inngangspartiet er midt på bygningen. Vinduene er «ryddig» plassert og sitter parvis. Så gjennomført er «balanse»-prinsippet at vinduene i første etasje, øst på langsidene, er flere titalls cm høyere enn vinduene på vestenden. I øst skråner terrenget, slik at mer av grunnmuren er synlig og fasaden oppleves høyere. For å «balansere opp» dette, brukes vinduenes høyde. Likedan er vinduene på midten av langsidene plassert parvis, mens de ytterste vinduene i andre etasje er single. Dette for å balansere effekten av valmtaket. I første etasje har vinduene høye overstykker med girlandere og tannsnitt.

Inngangspartiet er utformet som en portal av halvsøyler med riflet skaft og rosettkapiteler . Døroverstykket har louis-seize medaljong, hvor det er malt teksten «Wibe». Dørbladene har barokkutforming. De to små rokokkovinduene som flankerer hovedinngangen har buete lister og bekroning. Bygningens plan er symmetrisk med gang og kjøkken midt i bygningen. Interiøret har gode snekkerdetaljer, og er muligens utført av stiftsgårdens arbeidsstokk. Bygningen ble fredet 23. juli 1923

Eiere i nyere tid
Etter David A. Grams død i 1831, satt enken med gården i fire år, før datteren Anne Elisabeth overtok gården i 1835. Anne Elisabeth Gram døde i sommeren 1866, og søsteren Abelona Gram ble ny eier. Hun solgte gården i 1878.

I 1878 ble gården kjøpt av Erik Killi, handelsmann i Tromsø. Hans sønn Harald Killi overtok gården i 1908. I 1917 ble Asmund Schiefloe fra Steinkjer ny eier. Han eide gården fram til 1921, da den ble solgt til Waldemar Forberg, Ytterøy.

I 1923 kjøper Lorents Martin Skrataas fra Egge gården, og siden har Vive gård vært i Skrataas-slektens eie. Tormod Skrataas overtok gården i 1932, og hans datter Berit, gift med Helge Tønne, har eid Vive gård siden 1967. Laila og Erling Tønne overtok gården i 2002.

Navnet «Vive»
Opprinnelig var gårdsnavnet sannsynligvis Vidvin. Det første leddet stammer fra «vidr», altså adjektivet vid. Andreleddet «-vin» betyr «naturlig eng». Vivenavnet - stor eng - henspeiler på gårdens størrelse og betydning i bygda.

1700-talls stil
Når fagfolk beskriver våningshuset på Vive gård brukes begrep som barokk-, rokokko- og Louis-seize-stilelementer. Dette er navn på særpreget europeisk byggeskikk fra 1700-tallet, og Vive gård er et interessant eksempel på arkitekturmessig påvirkning fra utlandet  så tidlig som på 1700-tallet.

Smårutede vinduer, utvendig panel og symmetri; kombinert med  buede linjer knyttet til staselige innganger, vinduer og profilert listverk er typisk barokkelementer. Rokokkostilens kruseduller og asymmetri brukes først og fremst til dekorering av vinduer og dører. Buete lister er barokken og rokokkoens felles formspråk

Louis-seize-stil er strengere når det gjelder klarhet, orden, stabilitet og symmetri. Søyler og rette linjer er typisk. Stiftsgården, lyststedene rundt Bergen og den panelerte tømmerarkitekturen på Sørlandet er eksempler på bygg i Louis-seize-stil.

Litteratur

Svendsen, O.Ø. Fredede hus og anlegg 2. Nord-Trøndelag. (1982)
Bilder
Vibe gård- vindu
Vive gård
Relaterte artikler
Gram, David Andreas d.e.
Mer om ...
Fredet
Gårder
Ogndal
Av interesse ...
Fornminner
Telthuset [leirkapell]
Fredning [kulturminner]
Sagtomtparken
Breivatnet naturreservat
Lundleiret fuglefredningsområde
Solberg gamle kirkegård
Skolegata 22
Bågåmyra naturreservat
Due, Paul Armin
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt