Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Steinkjer [by]

Steinkjer by
Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Bygdenes by - åpen lys og glad - innerst i Trondheimsfjorden.

Moderne by og administrasjonssenter i Steinkjer kommune. Tettstedet har 10.980 innbyggere (2002) og et areal på 8,25 kvadratkilometer. Stedet ligger på en flat sandmo ned mot fjorden, på begge sider av Steinkjerelva. Her ligger sentrumsfunksjoner med forretninger og kontorer, hoteller og jernbanestasjon. Byen er preget av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen.

Det gamle sentrum, øst for jernbanen er en karakteristisk gjenreisningsby. Ut mot sjøen på begge sider av sentrum ligger kontor- og industriarealer og kaianlegg, og oppover bak en moreneås, som går i bue om sentrum, ligger boligområder.

Byen
Steinkjer
by – byen - defineres som flatene Nordsia, Sørsia, Sannan, Sørsileieret og Nordsileiret, avgrenset av skråningene rundt. Dette er tilnærmet det som var Steinkjer kommune før 1964. Dette er synonymt med gjenreisningsbyen, utfyllingsområdene og Sannan.
 
Gjenreisningsbyen er den delen av byen som ble gjenreist i siste del av 1940-årene og første del av 1950-tallet og består av Nordsia og Sørsia. Utfyllingsområdene er Sørsileiret og Nordsileiret, som er oppfylte arealer på sjøbunn på 1970-tallet.
 
Bykjernen avgrenses til området Nordsia, Sørsida og deler av Sørsileiret (området rundt kjøpesentrene).

Den sekstagede stjernen
Steinkjers kommunevåpen - den sekstagede stjernen - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Steinkjer ble en møteplass og en port mot verden, en utskipshavn, en markedsplass, og etter hvert en by innerst i Trondheimsfjorden.

Forhistorien
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i minst 6000 år. Det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og «jaget» Svein jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.

Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier i Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord. Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektfart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva.

Ble by i 1857
Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den «infrastruktur» som kom på plass etter hvert.

Brann og jernbane
Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk tid. En ny bydel reiser seg, jernbanen kom til byen i 1905, politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag. Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I denne mellomkrigstiden ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer (vedtatt i statsråd 27. mars 1925). Navnet kommer av norrønt Steinker, som betyr 'demning' eller 'brokar av stein', også brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks.

Bombet i 1940
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt. Byen bombes av tyske tropper, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreisning. Utover1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere «funkisbyen» som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen vokser
Byen ble ikke bare gjenreist, den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram. I 1964 ble Steinkjer storkommune dannet. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune.

I 1968 passerte innbyggertallet 20.000. Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer, kalt Sørsileieret og Nordsileiret.
Steinkjer leksikon logo
30.04.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Basse - et gammelt vårtegn (13.04.17)
«Plutselig» har Håkkadalsbrua blitt verdensberømt (26.03.17)
Historieforløsende historier
[1]
(26.02.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2725
Antall bilder:
3597

 
 

Steinkjer [by]

Steinkjer by
Fra oven: Steinkjer sett fra Oftenåsen (Foto: Morten Stene [27. april 2003])

Bygdenes by - åpen lys og glad - innerst i Trondheimsfjorden.

Moderne by og administrasjonssenter i Steinkjer kommune. Tettstedet har 10.980 innbyggere (2002) og et areal på 8,25 kvadratkilometer. Stedet ligger på en flat sandmo ned mot fjorden, på begge sider av Steinkjerelva. Her ligger sentrumsfunksjoner med forretninger og kontorer, hoteller og jernbanestasjon. Byen er preget av fire bydeler, atskilt av elva og jernbanen.

Det gamle sentrum, øst for jernbanen er en karakteristisk gjenreisningsby. Ut mot sjøen på begge sider av sentrum ligger kontor- og industriarealer og kaianlegg, og oppover bak en moreneås, som går i bue om sentrum, ligger boligområder.

Byen
Steinkjer
by – byen - defineres som flatene Nordsia, Sørsia, Sannan, Sørsileieret og Nordsileiret, avgrenset av skråningene rundt. Dette er tilnærmet det som var Steinkjer kommune før 1964. Dette er synonymt med gjenreisningsbyen, utfyllingsområdene og Sannan.
 
Gjenreisningsbyen er den delen av byen som ble gjenreist i siste del av 1940-årene og første del av 1950-tallet og består av Nordsia og Sørsia. Utfyllingsområdene er Sørsileiret og Nordsileiret, som er oppfylte arealer på sjøbunn på 1970-tallet.
 
Bykjernen avgrenses til området Nordsia, Sørsida og deler av Sørsileiret (området rundt kjøpesentrene).

Den sekstagede stjernen
Steinkjers kommunevåpen - den sekstagede stjernen - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Steinkjer ble en møteplass og en port mot verden, en utskipshavn, en markedsplass, og etter hvert en by innerst i Trondheimsfjorden.

Forhistorien
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i minst 6000 år. Det forteller de mange helleristninger og oldfunn. Steinkjer hadde sin første storhetstid for 1000 år siden, som hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Men Olav Haraldsson kom til makten, og førjulsvinteren 1015 stevnet han inn fjorden og «jaget» Svein jarl fra Steinkjer. Etter dette vet vi lite om Steinkjer. Sannsynligvis lå stedet tilnærmet øde i flere hundre år.

Utover 1700-tallet blir trelastnæringen viktig, og vi ser starten på et nytt Steinkjer. I 1801 bodde det riktignok bare 14 familier i Steinkjer. Dette er beboerne på Steinkjergården, som lå der kirka ligger i dag, og gårdens husmenn som bodde ved elvemunningen. Utover 1800-tallet skjer en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt trafikk gjennom stedet er viktige stikkord. Etter hvert utvikler det seg en betydelig handelsvirksomhet og jektfart med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva.

Ble by i 1857
Den 7. mai 1857 fikk Steinkjer ladestedsrettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere skulle bygge et nytt bysamfunn: Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap er noe av den «infrastruktur» som kom på plass etter hvert.

Brann og jernbane
Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk tid. En ny bydel reiser seg, jernbanen kom til byen i 1905, politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets Sørsia fikk en tidstypisk arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens Nordsia fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen Sneppen den dag i dag. Først på 1920-tallet ble det nedgangstider. Det ble en vanskelig økonomisk situasjon, mange bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten var stor.

I denne mellomkrigstiden ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer (vedtatt i statsråd 27. mars 1925). Navnet kommer av norrønt Steinker, som betyr 'demning' eller 'brokar av stein', også brukt om oppdemming for fangst av fisk, for eksempel laks.

Bombet i 1940
Den 21. april 1940 rammes Steinkjer igjen hardt. Byen bombes av tyske tropper, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. Etter 5 år med okkupasjon og brakkeliv, starter etterkrigens gjenreisning. Utover1950-tallet vokser et funksjonalistisk Steinkjer fram. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag karakterisere «funkisbyen» som en kulturhistorisk interessant byarkitektur.

Byen vokser
Byen ble ikke bare gjenreist, den ble også utvidet. På 1950 tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, og nye bydeler som Skjefte, Guldbergaunet og Nordsihaugen vokste fram. I 1964 ble Steinkjer storkommune dannet. Beitstad, Egge, Kvam, Ogndal, Sparbu, Stod og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune.

I 1968 passerte innbyggertallet 20.000. Byen trengte mer plass, og utover 1970 tallet vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og leirene framstår i dag som de nyeste bydelene i Steinkjer, kalt Sørsileieret og Nordsileiret.
Bilder
17. mai-tog
Steinkjer by [1927]
Flere...
Relaterte artikler
Ladested
Nordsia
Nordsileiret
Ordførere i Steinkjer kommune
Sannan [bydel]
Steinkjer kommune
Steinkjers 150-årsjubileum
Steinkjers gamle bygrenser
Sørsia
Sørsileiret
Mer om ...
By
Kommuner
Av interesse ...
Binde meieri
Engum, Jon Kristoffer Iversen
Hartmann, Olai
Nedre Rishalla
Moen skole
Helleristninger Benan
Dyrstad postkontor
HJD/DS Levanger
Øvre Kvam postkontor
Ølve på Egge Bryggeri AS
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt