Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Sneppahaugen

Sneppahaugen
Sneppahaugen: Gravhaugene ligger på en gresskledd bjørkelund som vender mot sør og vest. Området er til dels gjengrodd. Det er ikke lett å se gravhaugene for et utrenet øye. (Foto: Morten Stene [9. mai 2004])

Et kulturminne med gravhauger og et langt steingjerde. Dette er sannsynligvis restene etter et større gravfelt.

Fornminneområde. Sør i Tranabakken og den 180 graders svingen i sørdelen av Infanterivegen, sørøst for Ola Fives veg og 250 meter vest for gården Øvertrana.  Området er ca. ett mål i utstrekning og består av seks gravhauger og et steingjerde. I tillegg til disse fornminnene er det en del stein lengst vest, innenfor det fredet område.

Gravhaugene ligger på en gresskledd bjørkelund som vender mot sør og vest. Området er til dels gjengrodd. Det er ikke lett å se gravhaugene for et utrenet øye. Gravhaugene bærer preg av å være plyndret. Er ikke undersøkt av arkeologer.

Arealet er innenfor Sannanområdet – den tidligere militærleieren.

Andre oldtidsfunn
Det er også gjort andre oldtidsfunn i sørdelen av Tranabakken. I forlengelsen av Otto Sverdrups veg til Sneppahaugen i 1952 – det som i dag er øvre del av Infanterivegen, omtrent 100 meter nord for Sneppahaugen - ble det funnet ei steinøks. Den 9,3 cm lange skafthulløksa har svakt hvelvete bredsider og dobbeltkonisk hull.

I tillegg ble det funnet ei ringspenne. Funnene ble gjort et par meter unna en stor flyttblokk – ei stor steinblokk – som på folkemunnet ble kalt Offerstein  i Tranabakken. Funnet ble gjort den 21. juni 1952 av Erling Trana og Magne Clausen og sendt til Vitenskapsselskapets museum i Trondheim. Steinøksa er datert til 1000-1500 f.Kr. (bronsealder) . Spenna er datert til yngre jernalder (570-1000 e.Kr.).


Fornminner
Det er registrert 13 fornminner i Sneppahaugområdet. Feltet er ikke utgravd eller datert, men typen gravrøyser og feltets beliggenhet kan tyde på at området har vært i bruk som gravplass allerede i bronsealderen (1800 – 500 f.Kr.).

1 Gravrøys
Lengst i sør, nærmest den tidligere militære skytebanen, rundt 10 m. nord for en vegbom ligger en klart markert jordblandet rund gravrøys som er 10 m. i diameter og 1,5 m. høg. Den har en svak forsenking i toppen.

2 Gravrøys
Omkring 6 m. i retning ØNØ fra denne, på østsiden av en sti, ligger en annen jordblandet rund gravrøys. Den er 9 m. i diameter og 1 m. høg. I toppen er det en klart markert plyndringsgrop, 2 m. i diameter og ca. 0,4 m. dyp. Det er denne røysa som delvis overdekker den omtalte steinrekken (3 Steinrekke – en gammel steinlagt veg?).

3 Steinrekke – gammel steinlagt veg?
Delvis under gravrøys nr. 2 og dels V for vestkanten av røysa går en ca. 100 m. lang steinrekke i N – S-lig retning. Den kan følges fra skrenten ned mot vegen omkring 6 m. S for røysa, ved en stor rettsidet kantstein, og nordover nesten helt opp til Infanterivegen, avbrutt av vegen som går gjennom gravfeltet ca. 33 m. mot N. Steinrekken er trolig også avbrutt av denne vegen lengst i S, og det er også et annet brudd nærmere N-enden. Steinrekken består av en dobbelt rekke store steiner (tverrmål opp til 0,7 m.) med pakning av mindre stein imellom, og har en bredde på omkring 6 m. I bruddområdene ligger kantsteinene fra vegen mer utoverkastet. Stedvis, og særlig N for det første bruddet, kan en merke at bakken er steinsatt med mindre kuppelstein mellom de store steinene som markerer sidekantene på vegen.

4 Gravrøys
Omkring 40 m. NNV for gravhaug nr. 2 ligger en rund røys som er 8 m. i diameter og ca. 1 m. høg. Røysa er tydelig, men litt uregelmessig mot SV. Den ligger på en liten bergrygg i sør og synes urørt. Dette kan skyldes at den for det meste består av fast fjell, og kan derfor være noe tvilsom som grav. En del kuppelstein ligger imidlertid inn mot V-kanten av berget og bidrar til å gi en regelmessig form, muligens dekker den også over en grav.

5 Steinlegning
5 m. NNV for nr. 4 ligger en rund steinlegning som er lett synlig når det er lite vegetasjon. Den er omgitt av en ca. 2 m. vid fotgrøft. I midten ligger en større, tilsynelatende omveltet stein, orientert Ø – V. Det er en avlangt formet rundkamp som måler 1,2 x 0,8 x 0,45 m, og kan muligens ha fungert som en bautastein. Steinlegningen har en diameter på 8 m. (12 m. inkludert forgrøften) og høyde 0,2 – 0,3 m.

6 Gravrøys
3 m. V for denne ligger en klart markert toppet rund bergknapp som i likhet med røys nr. 4 kan ha vært utnyttet til gravminne. I NV-siden er det lagt mye rundkamp hvor det senere er gjort inngrep. Hele formasjonen har en diameter på 10 m. og en høyde på ca. 1,5 m.

7 Gravrøys
Kant i kant og SSV for nr. 6 ligger en stor og ganske klart markert rund gravrøys, bygd av til dels store rundkampstein. Overflaten er temmelig omrotet, men den synes å ha en indre røys bestående av relativt store steiner 0,5 – 1 m. Denne indre røysa har en diameter på 12 m, mens hele røysas diameter er 22 m. Røysas totale høyde er 2 m, ytre røys har en høyde på ca. 0,9 m.

8 Langrøys, trolig gravanlegg
Omkring 6 – 8 m. Ø for nr. 7, lengst vest i gravfeltet, og på hellingen mot det fallende terrenget nedover mot sjøen, ligger en stor ansamling med gjennomgående svært stor rundkamp. Denne ble av Marstrander tolket som et steingjerde med størrelse ca. 4 x 30 m. Nærmere oppmåling av formasjonen viser at den er ovalformet og har en lengde på 27 m, orientert nærmest N – S. Bredden er vanskelig å fastslå, da hele Ø-siden er tildekket med en mengde kvist og hageavfall, men kan antas å være omkring 12 – 14 m. Formasjonen er klart avgrenset og kan neppe være en naturdannelse.

9 Gravrøys(?) – forstyrret
Omkring 2 m. VSV for nr. 7 ligger en konsentrasjon med store stein som trolig er en noe omkalfatret gravrøys. I S-kanten er det bygget en rektangulær mur (skytestilling fra nyere tid?). Røysa måler ca. 6 m. i diameter, høyde ca. 0,6 m.

10 Gravrøys
5 m. NØ for gravrøys nr. 5 ligger en stor og klart markert jordblandet rund gravrøys, omgitt av en ca. 2 m. vid fotgrøft som vises tydelig langs N- og V-siden. I Ø-siden er røysa avsneiet av vegen gjennom gravfeltet. Den er 22 m. i diameter og opptil 2 m. høg. En stor del av midtpartiet er fjernet, her er et vidt krater med diameter ca. 9 m.

11 Gravrøys
Ca. 15 m. NNØ for gravrøys nr. 10 og omkring 3 m. Ø for garasjen til eneboligen NV i feltet ligger rester av en rund gravrøys, der store deler av midtpartiet er fjernet, og har etterlatt et krater med størrelse ca. 4 x 7 m. En bautalignende stein ligger i NV-kanten av røysa.
Mål: diameter ca. 14 m. og nåværende høyde 0,7 m.

12 ”Skipssetning”
Ca. 75 m. NV for N-enden av den lange steinrekka kunne det (i følge opplysninger fra 1939) sees rester av en ”skipssetning” ca. 18 m. lang og ca. 5 m. bred. Den var overgrodd med småskog, men oversiktlig før løvet kom. Her ligger det nå bolighus med hage.

13 Offerstein og offerfunn?
Omkring 60 m. NØ for nr. 11, i kanten av Infanterivegen ved nedkjørselen til en enebolig og i direkte linje fra steinrekken (registrering nr. 3), har det inntil for få år siden ligget en stor flyttblokk som på folkemunne ble kalt «offersteinen». Om steinen har hatt en slik funksjon, vet vi ikke. Men ca. 2 m. fra denne steinen ble det i 1952 gjort funn av ei steinøks, en såkalt skafthulløks. Vi kan ikke utelukke at øksa kan ha vært lagt ned som en offergave, selv om den også kan ha kommet dit på andre måter. Den 16,8 cm lange steinøksa er datert til tida 1500 – 1000 år f.Kr. – altså bronsealder. Funnet ble gjort av Erling Trana i forbindelse med arbeid i Infanterivegen. Omtrent på samme sted som denne fant Erling Trana og Magne Clausen i 1955 en liten ringspenne av bronse. Spenna er langt yngre enn øksa og kan ikke ha sammenheng med denne.

Litteratur

Binns, K.S. (2005): 
Beskrivelser av kulturminer på strekningen Speppahaugen - Trana - Oftenåsen - Sagkorsen, i Historisk vandring Trana-Oftenåsen gjennom 3000 år.
Steinkjer leksikon logo
26.07.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Matrikkelkunnskap? (25.07.17)
Da steinkjertida ble «14 minutter fortere» (10.07.17)
Ett tre fire stammer (20.05.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2740
Antall bilder:
3625

 
 

Sneppahaugen

Sneppahaugen
Sneppahaugen: Gravhaugene ligger på en gresskledd bjørkelund som vender mot sør og vest. Området er til dels gjengrodd. Det er ikke lett å se gravhaugene for et utrenet øye. (Foto: Morten Stene [9. mai 2004])

Et kulturminne med gravhauger og et langt steingjerde. Dette er sannsynligvis restene etter et større gravfelt.

Fornminneområde. Sør i Tranabakken og den 180 graders svingen i sørdelen av Infanterivegen, sørøst for Ola Fives veg og 250 meter vest for gården Øvertrana.  Området er ca. ett mål i utstrekning og består av seks gravhauger og et steingjerde. I tillegg til disse fornminnene er det en del stein lengst vest, innenfor det fredet område.

Gravhaugene ligger på en gresskledd bjørkelund som vender mot sør og vest. Området er til dels gjengrodd. Det er ikke lett å se gravhaugene for et utrenet øye. Gravhaugene bærer preg av å være plyndret. Er ikke undersøkt av arkeologer.

Arealet er innenfor Sannanområdet – den tidligere militærleieren.

Andre oldtidsfunn
Det er også gjort andre oldtidsfunn i sørdelen av Tranabakken. I forlengelsen av Otto Sverdrups veg til Sneppahaugen i 1952 – det som i dag er øvre del av Infanterivegen, omtrent 100 meter nord for Sneppahaugen - ble det funnet ei steinøks. Den 9,3 cm lange skafthulløksa har svakt hvelvete bredsider og dobbeltkonisk hull.

I tillegg ble det funnet ei ringspenne. Funnene ble gjort et par meter unna en stor flyttblokk – ei stor steinblokk – som på folkemunnet ble kalt Offerstein  i Tranabakken. Funnet ble gjort den 21. juni 1952 av Erling Trana og Magne Clausen og sendt til Vitenskapsselskapets museum i Trondheim. Steinøksa er datert til 1000-1500 f.Kr. (bronsealder) . Spenna er datert til yngre jernalder (570-1000 e.Kr.).


Fornminner
Det er registrert 13 fornminner i Sneppahaugområdet. Feltet er ikke utgravd eller datert, men typen gravrøyser og feltets beliggenhet kan tyde på at området har vært i bruk som gravplass allerede i bronsealderen (1800 – 500 f.Kr.).

1 Gravrøys
Lengst i sør, nærmest den tidligere militære skytebanen, rundt 10 m. nord for en vegbom ligger en klart markert jordblandet rund gravrøys som er 10 m. i diameter og 1,5 m. høg. Den har en svak forsenking i toppen.

2 Gravrøys
Omkring 6 m. i retning ØNØ fra denne, på østsiden av en sti, ligger en annen jordblandet rund gravrøys. Den er 9 m. i diameter og 1 m. høg. I toppen er det en klart markert plyndringsgrop, 2 m. i diameter og ca. 0,4 m. dyp. Det er denne røysa som delvis overdekker den omtalte steinrekken (3 Steinrekke – en gammel steinlagt veg?).

3 Steinrekke – gammel steinlagt veg?
Delvis under gravrøys nr. 2 og dels V for vestkanten av røysa går en ca. 100 m. lang steinrekke i N – S-lig retning. Den kan følges fra skrenten ned mot vegen omkring 6 m. S for røysa, ved en stor rettsidet kantstein, og nordover nesten helt opp til Infanterivegen, avbrutt av vegen som går gjennom gravfeltet ca. 33 m. mot N. Steinrekken er trolig også avbrutt av denne vegen lengst i S, og det er også et annet brudd nærmere N-enden. Steinrekken består av en dobbelt rekke store steiner (tverrmål opp til 0,7 m.) med pakning av mindre stein imellom, og har en bredde på omkring 6 m. I bruddområdene ligger kantsteinene fra vegen mer utoverkastet. Stedvis, og særlig N for det første bruddet, kan en merke at bakken er steinsatt med mindre kuppelstein mellom de store steinene som markerer sidekantene på vegen.

4 Gravrøys
Omkring 40 m. NNV for gravhaug nr. 2 ligger en rund røys som er 8 m. i diameter og ca. 1 m. høg. Røysa er tydelig, men litt uregelmessig mot SV. Den ligger på en liten bergrygg i sør og synes urørt. Dette kan skyldes at den for det meste består av fast fjell, og kan derfor være noe tvilsom som grav. En del kuppelstein ligger imidlertid inn mot V-kanten av berget og bidrar til å gi en regelmessig form, muligens dekker den også over en grav.

5 Steinlegning
5 m. NNV for nr. 4 ligger en rund steinlegning som er lett synlig når det er lite vegetasjon. Den er omgitt av en ca. 2 m. vid fotgrøft. I midten ligger en større, tilsynelatende omveltet stein, orientert Ø – V. Det er en avlangt formet rundkamp som måler 1,2 x 0,8 x 0,45 m, og kan muligens ha fungert som en bautastein. Steinlegningen har en diameter på 8 m. (12 m. inkludert forgrøften) og høyde 0,2 – 0,3 m.

6 Gravrøys
3 m. V for denne ligger en klart markert toppet rund bergknapp som i likhet med røys nr. 4 kan ha vært utnyttet til gravminne. I NV-siden er det lagt mye rundkamp hvor det senere er gjort inngrep. Hele formasjonen har en diameter på 10 m. og en høyde på ca. 1,5 m.

7 Gravrøys
Kant i kant og SSV for nr. 6 ligger en stor og ganske klart markert rund gravrøys, bygd av til dels store rundkampstein. Overflaten er temmelig omrotet, men den synes å ha en indre røys bestående av relativt store steiner 0,5 – 1 m. Denne indre røysa har en diameter på 12 m, mens hele røysas diameter er 22 m. Røysas totale høyde er 2 m, ytre røys har en høyde på ca. 0,9 m.

8 Langrøys, trolig gravanlegg
Omkring 6 – 8 m. Ø for nr. 7, lengst vest i gravfeltet, og på hellingen mot det fallende terrenget nedover mot sjøen, ligger en stor ansamling med gjennomgående svært stor rundkamp. Denne ble av Marstrander tolket som et steingjerde med størrelse ca. 4 x 30 m. Nærmere oppmåling av formasjonen viser at den er ovalformet og har en lengde på 27 m, orientert nærmest N – S. Bredden er vanskelig å fastslå, da hele Ø-siden er tildekket med en mengde kvist og hageavfall, men kan antas å være omkring 12 – 14 m. Formasjonen er klart avgrenset og kan neppe være en naturdannelse.

9 Gravrøys(?) – forstyrret
Omkring 2 m. VSV for nr. 7 ligger en konsentrasjon med store stein som trolig er en noe omkalfatret gravrøys. I S-kanten er det bygget en rektangulær mur (skytestilling fra nyere tid?). Røysa måler ca. 6 m. i diameter, høyde ca. 0,6 m.

10 Gravrøys
5 m. NØ for gravrøys nr. 5 ligger en stor og klart markert jordblandet rund gravrøys, omgitt av en ca. 2 m. vid fotgrøft som vises tydelig langs N- og V-siden. I Ø-siden er røysa avsneiet av vegen gjennom gravfeltet. Den er 22 m. i diameter og opptil 2 m. høg. En stor del av midtpartiet er fjernet, her er et vidt krater med diameter ca. 9 m.

11 Gravrøys
Ca. 15 m. NNØ for gravrøys nr. 10 og omkring 3 m. Ø for garasjen til eneboligen NV i feltet ligger rester av en rund gravrøys, der store deler av midtpartiet er fjernet, og har etterlatt et krater med størrelse ca. 4 x 7 m. En bautalignende stein ligger i NV-kanten av røysa.
Mål: diameter ca. 14 m. og nåværende høyde 0,7 m.

12 ”Skipssetning”
Ca. 75 m. NV for N-enden av den lange steinrekka kunne det (i følge opplysninger fra 1939) sees rester av en ”skipssetning” ca. 18 m. lang og ca. 5 m. bred. Den var overgrodd med småskog, men oversiktlig før løvet kom. Her ligger det nå bolighus med hage.

13 Offerstein og offerfunn?
Omkring 60 m. NØ for nr. 11, i kanten av Infanterivegen ved nedkjørselen til en enebolig og i direkte linje fra steinrekken (registrering nr. 3), har det inntil for få år siden ligget en stor flyttblokk som på folkemunne ble kalt «offersteinen». Om steinen har hatt en slik funksjon, vet vi ikke. Men ca. 2 m. fra denne steinen ble det i 1952 gjort funn av ei steinøks, en såkalt skafthulløks. Vi kan ikke utelukke at øksa kan ha vært lagt ned som en offergave, selv om den også kan ha kommet dit på andre måter. Den 16,8 cm lange steinøksa er datert til tida 1500 – 1000 år f.Kr. – altså bronsealder. Funnet ble gjort av Erling Trana i forbindelse med arbeid i Infanterivegen. Omtrent på samme sted som denne fant Erling Trana og Magne Clausen i 1955 en liten ringspenne av bronse. Spenna er langt yngre enn øksa og kan ikke ha sammenheng med denne.

Litteratur

Binns, K.S. (2005): 
Beskrivelser av kulturminer på strekningen Speppahaugen - Trana - Oftenåsen - Sagkorsen, i Historisk vandring Trana-Oftenåsen gjennom 3000 år.
Bilder
Kart fornminner i Sneppahaugen
Skilt i Sneppahaugen
Relaterte artikler
Fornminner
Sneppahuken
Steinkjersannan leir [militærleir]
Mer om ...
Fornminner
Kulturarv
Sannan
Trana
Av interesse ...
Steinkjer kommune
Gjevranmarka
Tranabakkvegen
Rise gård
Toldnes gravfelt
Liavegen
Hoppbakker i Steinkjer
Kvam historielag
Steinkjersannan leir [militærleir]
Kulturminner
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt