Klok kone. Født 29. juni 1847 på plassen Kammen under gården Gran i Inderøy. Død 8. oktober 1922 i Steinkjer. Til tross for at hun het Anna Zakarine Jørgensen (gift med Sivert T. Jørgensen) blir hun viden kjent under navnet Anna Kammen. Hun bodde ved foten av Brattvammen på Finnmarka i Gamle Kongeveg nr 56 eller Galsøystua som huset også ble kalt.

- Det her ei itj nå fer mæ
Anna Kammen arvet praksisen som «klok kone» etter sin mor. Hun behandlet i hovedsak sår, skader, uforklarlige smerter, blodmangel og den såkalte engelsksyka, som så mangt ble kalt den gang. Dessuten hadde hun råd for gikt, kolikk, kramper, nervøsitet, astma og bronkitt. Repertoaret innbefattet mange av de tilstander som i dag betegnes som psykosomatiske sykdommer.

Når det var noe hun ikke ville behandle var standarduttrykket «Det her e itj nå fer mæ, det henne får du gå te dokter'n me». Anna var en egenartet personlighet, som utøvet sine helbredelseskunster med medmenneskelighet. Hun ga trøst og lindring til mang en engstelig sjel og sykt menneske som trodde på undrene.

Anmeldt for kvakksalveri
Anna Kammen virket provoserende på legene. I ergrelse over at han oftere og oftere ble møtt av folk som søkte hjelp hos den «kloke kona» gikk distriktslege Wilhelm Thome til anmeldelse av Anna Kammen for kvakksalveri. Dette skapte en stor ståhei både blant folk flest og stedets notabiliteter. Saken ble til og med diskutert av bystyret. Anmeldelsen endte med å bli «henlagt på grunn av bevisets stilling» for å si det i nåtidens språkbruk.

Natur, naturlig og underjordisk
Hovedingrediensene i Anna Kammens behandling besto i å utnytte naturens legemidler som urter, planter og et sunt kosthold. I tillegg spilte hun på lag med den naturlige helbredelsesprosessen ved at hun «behandlet» det umiddelbare ubehaget og besværet slik at kroppens eget reparasjonssystem fikk fullføre jobben. Gjerne med en kommentar at «om ei vækka e du nåkk kvitt pina».

I tillegg var hun overbevist om «småkaillans» eksistens og påkalte disse ved en lavmælt uforståelig mumling med hurtige leppebevegelser. Dette ble på folkemunne ble kalt «gainning». Endelig ga hun behandlingen et særegent preg ved selvlaget medisiner, berøringer (håndspålegging) og sin egen væremåte: Vennlig, men bestemt. Galsøystua og den søte lukten av heimelaga urtemedisiner ga det hele intimitet atmosfære og en personlig aroma.

Brente oppskriftene
Anna Kammens kunster gikk bort med henne. Det var et av hennes siste ønsker at papirene og oppskriftene etter henne skulle tilintetgjøres. Få dager før hun døde ble alle hennes notater brent.