Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Jernbanebygging i Løsberga
Jernbanebygging i Løsberga: Å anlegge jernbane i fjell var i 1905 en utfordring. (Foto: ukjent [ca 1904])

Jernbanebygging i Steinkjer

Jernbanen i Steinkjer var sterkt ønsket, og har betydd mye for byen. Men saken førte med seg sterke og langvarige kontroverser. Utbyggingen ble karakterisert som byvandalisme, til tross for den vakre stasjonsbygningen på Sørsia.

Jernbanen gjennom Steinkjer ble offisielt åpnet 14. november 1905. Den var siste etappe av strekningen Hell–Sunnanbanen.


Jernbanens trasévalg i Steinkjer gikk gjennom sentrale dele av byen. Den eldste bydelen på Sørsia ble delt og den nedre delen fikk navnet Sneppen. Dette førte til at omtrent 20 hus måtte fjernes, flyttes eller rives og gater ble omregulert for å få bygd jernbanen. Jernbanebyggingen omskapte Steinkjer utseende både på Nordsia og Sørsia slik at det gamle preget forsvant.

Det var også skarp strid om hvor stasjonsbygningen skulle ligge. Valget falt på Sørsia med ordførerens dobbeltstemme.

Startet i 1874
Steinkjer ønsket jernbane. Allerede i 1874 var det en jernbanekomité i arbeid for å få ordnet jernbane innover Innhered. Steinkjer deltok i dette arbeidet. Nesten 20 år senere vedtar Stortinget å anlegge den første delen av Nordlandsbanen fra Hell til Sunnan. Men det tok lang tid før arbeidet kom i gang. Den 5. juni 1900 ble det bevilget penger til utbygging av strekningen Salberg (Røra) - Sunnan

Komité
I 1898 ble fart i jernbanesaken lokalt. For Steinkjers vedkommende strid og mye ufred. Den 27. juni 1898 ble det oppnevnt en kommunal komité, bestående av to sørsibygg» kjøpmann Ananias Kleven og gullsmed Martin Lønseth; og tre nordsibygg: Kjøpmann Ole H.Grindberg, lege A. Schnitler og kaptein W.Sommerschild som formann. Denne komiteen skulle undersøke og forslå plass for jernbanestasjonen og velge trasé gjennom byen. Etter hvert utviklet striden seg til en regelrett kamp mellom Nordsia og Sørsia.

Valg av trasé
Når det gjaldt trasévalg var det to hovedalternativ. Øvre linje gikk fra Figga, over Sannan opp mot Furuskogen og videre nordover med bru over elva fra Rismelen til Møllevegen og langs elva til Byafossen.

Nedre linje gikk fra Figga langs strandkanten, tvers gjennom Sørsias bebyggelse, bru over til Nordsia og vider nordover gjennom moreneryggen ved Våttåbakken slik vi kjenner den i dag. Den øvre linjen ble fort forkastet på grunn av at den ville ødelegge Sannan som ekserserplassen, dessuten ville stasjonene komme for langt fra havna. Derfor fikk nedre linje alminnelig tilslutning etter hvert, til tross for at den vandaliserte store dele av byen.

Nordsia eller Sørsia?
Valg av sted for stasjonen ble meget kontroversielt. Den 22 januar 1900 var det kommunestyremøte og sak 1-1900 var «Stasjonsarrangement i Stenkjær»: Trasé skulle velges og stasjonens plassering skulle vedtas. Dette kommunestyremøte er blitt betegnet som et tidsskifte i byens historie, og en av «Stenkjær bystyres historiske dage». Fylkesmannen, jernbanenes overingeniør, fylkets jernbanekomité og den stedlige jernbanekomité møtte, og fikk talerett på møtet. Salen og galleri var fullsatt av publikum.

Formannskapets flertallsinnstilling gikk inn for «Nedre linie med Station paa Sydsiden» , mens mindretallet gikk inn for «Nedre linie med Station paa Nordsiden». Debatten var både lang og hard. Voteringen endte med at Sørsia-alternativet ble vedtatt med 10 mot 10 stemmer, ordførerer Steens dobbeltstemme gjorde utslaget.

Gjennom bebyggelse
Utstikkingen av traseen ga ny næring til diskusjon. Spesielt det at jernbane ble prosjektert rett gjennom etablert bebyggelse som måtte rives.

I 1903 begynte arbeidet på det vanskelige området i Løsberga, og i 1904 var arbeidet i full gang på Steinkjer stasjonsområde. Jernbanesporet ble anlagt på en oppfylt bankett fra Figga og nordover. I det sporet nærmer seg elva baner det seg veg gjennom bebyggelsen, og i bru over elva.

Bankett på Nordsia
Også på Nordsia førte jernbanen til store forandringer. Jernbanesporet ble anlagt på en flere meter høy bankett gjennom hele Nordsia. Dette førte til at det måtte bygges tre underganger for trafikken til Nordsileiret og Eggebogen.

Ved Våttåbakken måtte man grave seg gjennom morenen. Denne utgravingen var i mange år Skandinavias største grus skjæring. Det ble tatt ut 125 000 kubikkmeter grus. Denne grusen ble brukt til oppfylling. Blant annet ble stasjonsområdet fylt opp med masse fra skjæringen. Også den høye banketten for jernbanesporet gjennom hele Nordsia ble laget med masse fra skjæringen. Dessuten måtte det bygges vegbru over jernbanen ved skjæringen.

Litteratur

Hoås,J. & M. Stene: 
Hell-Sunnanbanen (2005)
Steinkjer leksikon logo
22.10.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Sia eller sida? (07.10.17)
Gammel grensestein på Nordsihaugen?
[1]
(06.10.17)
Gratulerer med 90 års skosalg (03.10.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2754
Antall bilder:
3675

 
 
Jernbanebygging i Løsberga
Jernbanebygging i Løsberga: Å anlegge jernbane i fjell var i 1905 en utfordring. (Foto: ukjent [ca 1904])

Jernbanebygging i Steinkjer

Jernbanen i Steinkjer var sterkt ønsket, og har betydd mye for byen. Men saken førte med seg sterke og langvarige kontroverser. Utbyggingen ble karakterisert som byvandalisme, til tross for den vakre stasjonsbygningen på Sørsia.

Jernbanen gjennom Steinkjer ble offisielt åpnet 14. november 1905. Den var siste etappe av strekningen Hell–Sunnanbanen.


Jernbanens trasévalg i Steinkjer gikk gjennom sentrale dele av byen. Den eldste bydelen på Sørsia ble delt og den nedre delen fikk navnet Sneppen. Dette førte til at omtrent 20 hus måtte fjernes, flyttes eller rives og gater ble omregulert for å få bygd jernbanen. Jernbanebyggingen omskapte Steinkjer utseende både på Nordsia og Sørsia slik at det gamle preget forsvant.

Det var også skarp strid om hvor stasjonsbygningen skulle ligge. Valget falt på Sørsia med ordførerens dobbeltstemme.

Startet i 1874
Steinkjer ønsket jernbane. Allerede i 1874 var det en jernbanekomité i arbeid for å få ordnet jernbane innover Innhered. Steinkjer deltok i dette arbeidet. Nesten 20 år senere vedtar Stortinget å anlegge den første delen av Nordlandsbanen fra Hell til Sunnan. Men det tok lang tid før arbeidet kom i gang. Den 5. juni 1900 ble det bevilget penger til utbygging av strekningen Salberg (Røra) - Sunnan

Komité
I 1898 ble fart i jernbanesaken lokalt. For Steinkjers vedkommende strid og mye ufred. Den 27. juni 1898 ble det oppnevnt en kommunal komité, bestående av to sørsibygg» kjøpmann Ananias Kleven og gullsmed Martin Lønseth; og tre nordsibygg: Kjøpmann Ole H.Grindberg, lege A. Schnitler og kaptein W.Sommerschild som formann. Denne komiteen skulle undersøke og forslå plass for jernbanestasjonen og velge trasé gjennom byen. Etter hvert utviklet striden seg til en regelrett kamp mellom Nordsia og Sørsia.

Valg av trasé
Når det gjaldt trasévalg var det to hovedalternativ. Øvre linje gikk fra Figga, over Sannan opp mot Furuskogen og videre nordover med bru over elva fra Rismelen til Møllevegen og langs elva til Byafossen.

Nedre linje gikk fra Figga langs strandkanten, tvers gjennom Sørsias bebyggelse, bru over til Nordsia og vider nordover gjennom moreneryggen ved Våttåbakken slik vi kjenner den i dag. Den øvre linjen ble fort forkastet på grunn av at den ville ødelegge Sannan som ekserserplassen, dessuten ville stasjonene komme for langt fra havna. Derfor fikk nedre linje alminnelig tilslutning etter hvert, til tross for at den vandaliserte store dele av byen.

Nordsia eller Sørsia?
Valg av sted for stasjonen ble meget kontroversielt. Den 22 januar 1900 var det kommunestyremøte og sak 1-1900 var «Stasjonsarrangement i Stenkjær»: Trasé skulle velges og stasjonens plassering skulle vedtas. Dette kommunestyremøte er blitt betegnet som et tidsskifte i byens historie, og en av «Stenkjær bystyres historiske dage». Fylkesmannen, jernbanenes overingeniør, fylkets jernbanekomité og den stedlige jernbanekomité møtte, og fikk talerett på møtet. Salen og galleri var fullsatt av publikum.

Formannskapets flertallsinnstilling gikk inn for «Nedre linie med Station paa Sydsiden» , mens mindretallet gikk inn for «Nedre linie med Station paa Nordsiden». Debatten var både lang og hard. Voteringen endte med at Sørsia-alternativet ble vedtatt med 10 mot 10 stemmer, ordførerer Steens dobbeltstemme gjorde utslaget.

Gjennom bebyggelse
Utstikkingen av traseen ga ny næring til diskusjon. Spesielt det at jernbane ble prosjektert rett gjennom etablert bebyggelse som måtte rives.

I 1903 begynte arbeidet på det vanskelige området i Løsberga, og i 1904 var arbeidet i full gang på Steinkjer stasjonsområde. Jernbanesporet ble anlagt på en oppfylt bankett fra Figga og nordover. I det sporet nærmer seg elva baner det seg veg gjennom bebyggelsen, og i bru over elva.

Bankett på Nordsia
Også på Nordsia førte jernbanen til store forandringer. Jernbanesporet ble anlagt på en flere meter høy bankett gjennom hele Nordsia. Dette førte til at det måtte bygges tre underganger for trafikken til Nordsileiret og Eggebogen.

Ved Våttåbakken måtte man grave seg gjennom morenen. Denne utgravingen var i mange år Skandinavias største grus skjæring. Det ble tatt ut 125 000 kubikkmeter grus. Denne grusen ble brukt til oppfylling. Blant annet ble stasjonsområdet fylt opp med masse fra skjæringen. Også den høye banketten for jernbanesporet gjennom hele Nordsia ble laget med masse fra skjæringen. Dessuten måtte det bygges vegbru over jernbanen ved skjæringen.

Litteratur

Hoås,J. & M. Stene: 
Hell-Sunnanbanen (2005)
Bilder
Våttåbakkenskjæringen [1]
Jernbanebygging - Våttåbakken
Relaterte artikler
Eksporthavna i Bogen [Bogakaia]
Figgja jernbanebru
Hell–Sunnanbanen
Jernbanen til Bogakaia
Jernbaneparken
Naustvollen [Dampsagaområdet]
Sneppen
Steinkjer havn [Sørsikaia]
Steinkjer jernbanebru
Steinkjer jernbanestasjon
Steinkjer jernbanestasjonsbygning
Våttåbakkenskjæringen
Mer om ...
Jernbane
Nordsia
Sneppen
Sørsia
Av interesse ...
Lina
Klingbrua
Skippergata
Sørsileiret
Bakar Hansen-vegen
Skogplanting i Steinkjer
Rema 1000 i Steinkjer
Midlertidige steinkjerbruer under andre verdenskrig
Sparbu
Hell–Sunnanbanen
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt