Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Kommune

Kommune. Betegnelse på stedlig, avgrenset område eller fellesskap som nyter en viss grad av selvstendighet i forhold til overordnede organer. I dag er denne selvstendighet som regel gitt av en stat, som da norske kommuner fikk selvstyre i 1837.
 
Historisk utvikling
I Norge hadde fra gammelt av tinglagene og byene betydelig selvstendighet. Ettersom statsbyggingen lyktes i de nordlige og vestlige områder av Europa, ble den lokale selvstendigheten etter hvert borte under det stadig sterkere danske kongevelde. Ved Christian 5s norske lov av 1687 forsvant den siste rest av lokalt selvstyre: på landet ble lokalstyret lagt under amtmannen og fogden, i byene under magistraten. Stats- og nasjonsbyggingen i de nye nasjonalstatene førte etter hvert til en økende mobilisering av bredere lag av befolkningen, og det kom krav om demokratisering av statene. Disse kravene gav seg utslag i krav om et videre lokalt selvstyre. Det begrensede nasjonale folkestyre (begrenset stemmerett) Norge fikk i 1814, ble i 1837 fulgt med et begrenset lokalt selvstyre. Kommunene (formannskapsdistriktene) ble etablert, med prestegjeldene som basis.
 
Kommuner i Norge
Ved opprettelsen av kommunene i 1837 var det 37 byer og 357 herreder i Norge. Mellom landkommuner (herreder) og bykommuner var det lenge et markert skille.
 
Etter 1945 begynte man å vurdere å slå kommuner sammen. Den store reformen med kommunesammenslåinger kom i 1964/65. Det har foregått en kontinuerlig debatt om kommunestrukturen, men antallet har likevel holdt seg nokså stabilt siden 1960-årene.  
 
Kommuneloven av 1954 skilte fortsatt mellom by- og herredskommuner. I 1992 kom det en ny kommunelov som opphevet dette skillet.
 
Organisering av kommunene.
Reglene for hvordan kommunene skal organiseres og drives er gitt i Lov om kommuner og fylkeskommuner. Kommunene kan enten organiseres etter formannskapsprinsippet, eller de kan organiseres etter det parlamentariske prinsipp, slik tilfellet er i Oslo og Bergen.
 
Formannskapsprinsippet
Formannskapsprinsippet er det vanlige, og her utøves det kommunale styret med utgangspunkt i et kommunestyre valgt for fire år, med de samme regler for stemmerett som gjelder ved stortingsvalg. Kommunestyrets størrelse avhenger av kommunens: kommuner med inntil 5000 innbyggere skal ha minst 11 representanter. Kommuner med over 100000 innbyggere skal ha minst 43 representanter. Kommunestyret fungerer til dels gjennom et formannskap, som velges av og blant kommunestyrets medlemmer etter forholdstallsprinsippet. De to organers arbeid ledes av en ordfører, valgt av kommunestyret. Den kommunale forvaltning ledes av en administrasjonssjef. Kommuner kan også ha faste utvalg for de ulike saksområder; utvalgene har delegert myndighet.
 
Parlamentariske prinsipp
Når kommunen er organisert etter det parlamentariske prinsipp,  fungerer kommunestyret som det parlamentariske organ. Et kommuneråd (byråd) utgår fra flertallet i kommunestyret, eller en gruppering som ikke får et flertall imot seg, og er ansvarlig overfor kommunestyret. Kommunerådet er den lokale «regjering» og leder kommunalforvaltningen på tilsvarende måte som regjeringen leder statsforvaltningen. Den enkelte kommuneråd (byråd) har beslutningsmyndighet for de saksområder hun eller han har ansvaret for. Under den parlamentariske modell blir ordførerens rolle tilsvarende stortingspresidentens. Det synes som om den parlamentariske modell i større grad enn den andre bidrar til å gjøre administrasjonssjefsrollen til en konsernlederrolle.
 
Kommunenes oppgaver
Kommunene spiller en stor rolle som offentlige organer og tjenesteytere i Norge og de andre nordiske land. Særlig har kommunene oppgaver innen velferdssektoren. I 1992 var om lag 2/3 av alle sysselsatte i kommunene (unntatt Oslo og Bærum) sysselsatt i helse- og sosialtjenesten.
 
Ett av siktemålene med den nye kommuneloven var å styrke kommunene som selvstendige politiske enheter. Den enkelte kommune står nå friere til å organisere sin virksomhet. Det nye inntektssystemet, som ble innført fra 1986, skulle føre til at de statlige bevilgninger til kommunene primært skulle gis som rammetilskudd, ikke som mange øremerkede tilskudd. Men etter noen år tiltok likevel øremerkingen.
 
Staten kontrollerer
Kommuneloven fra 1992 skulle også føre til en forenkling av Statens kontroll med kommunene. Men i de senere år har Staten lagt større vekt på å bruke kommunene som samordnere innen Statens egne rammer. Dette har igjen aktualisert spørsmålet om å slå sammen små kommuner; de må være store nok til at de kan fungere som profesjonelle tjenesteytere. Utviklingen av kommunen som velferdsyter og forretningsdrivende gjør at folk mer forholder seg til den som brukere og konsumenter enn som borgere.
 
De enkelte fagdepartementer med tilhørende tilsyn og fylkesmennene fører tilsyn med kommunene. Over tid er fagdepartementenes tilsynsrepresentanter, som fylkeslegene, til dels underordnet fylkesmannen. Den generelle kontrollinstansens rolle er slik styrket, men måten den spilles på, varierer fra fylke til fylke.
Steinkjer leksikon logo
24.07.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Da steinkjertida ble «14 minutter fortere» (10.07.17)
Ett tre fire stammer (20.05.17)
Søndag i 2017 (14.05.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2740
Antall bilder:
3623

 
 

Kommune

Kommune. Betegnelse på stedlig, avgrenset område eller fellesskap som nyter en viss grad av selvstendighet i forhold til overordnede organer. I dag er denne selvstendighet som regel gitt av en stat, som da norske kommuner fikk selvstyre i 1837.
 
Historisk utvikling
I Norge hadde fra gammelt av tinglagene og byene betydelig selvstendighet. Ettersom statsbyggingen lyktes i de nordlige og vestlige områder av Europa, ble den lokale selvstendigheten etter hvert borte under det stadig sterkere danske kongevelde. Ved Christian 5s norske lov av 1687 forsvant den siste rest av lokalt selvstyre: på landet ble lokalstyret lagt under amtmannen og fogden, i byene under magistraten. Stats- og nasjonsbyggingen i de nye nasjonalstatene førte etter hvert til en økende mobilisering av bredere lag av befolkningen, og det kom krav om demokratisering av statene. Disse kravene gav seg utslag i krav om et videre lokalt selvstyre. Det begrensede nasjonale folkestyre (begrenset stemmerett) Norge fikk i 1814, ble i 1837 fulgt med et begrenset lokalt selvstyre. Kommunene (formannskapsdistriktene) ble etablert, med prestegjeldene som basis.
 
Kommuner i Norge
Ved opprettelsen av kommunene i 1837 var det 37 byer og 357 herreder i Norge. Mellom landkommuner (herreder) og bykommuner var det lenge et markert skille.
 
Etter 1945 begynte man å vurdere å slå kommuner sammen. Den store reformen med kommunesammenslåinger kom i 1964/65. Det har foregått en kontinuerlig debatt om kommunestrukturen, men antallet har likevel holdt seg nokså stabilt siden 1960-årene.  
 
Kommuneloven av 1954 skilte fortsatt mellom by- og herredskommuner. I 1992 kom det en ny kommunelov som opphevet dette skillet.
 
Organisering av kommunene.
Reglene for hvordan kommunene skal organiseres og drives er gitt i Lov om kommuner og fylkeskommuner. Kommunene kan enten organiseres etter formannskapsprinsippet, eller de kan organiseres etter det parlamentariske prinsipp, slik tilfellet er i Oslo og Bergen.
 
Formannskapsprinsippet
Formannskapsprinsippet er det vanlige, og her utøves det kommunale styret med utgangspunkt i et kommunestyre valgt for fire år, med de samme regler for stemmerett som gjelder ved stortingsvalg. Kommunestyrets størrelse avhenger av kommunens: kommuner med inntil 5000 innbyggere skal ha minst 11 representanter. Kommuner med over 100000 innbyggere skal ha minst 43 representanter. Kommunestyret fungerer til dels gjennom et formannskap, som velges av og blant kommunestyrets medlemmer etter forholdstallsprinsippet. De to organers arbeid ledes av en ordfører, valgt av kommunestyret. Den kommunale forvaltning ledes av en administrasjonssjef. Kommuner kan også ha faste utvalg for de ulike saksområder; utvalgene har delegert myndighet.
 
Parlamentariske prinsipp
Når kommunen er organisert etter det parlamentariske prinsipp,  fungerer kommunestyret som det parlamentariske organ. Et kommuneråd (byråd) utgår fra flertallet i kommunestyret, eller en gruppering som ikke får et flertall imot seg, og er ansvarlig overfor kommunestyret. Kommunerådet er den lokale «regjering» og leder kommunalforvaltningen på tilsvarende måte som regjeringen leder statsforvaltningen. Den enkelte kommuneråd (byråd) har beslutningsmyndighet for de saksområder hun eller han har ansvaret for. Under den parlamentariske modell blir ordførerens rolle tilsvarende stortingspresidentens. Det synes som om den parlamentariske modell i større grad enn den andre bidrar til å gjøre administrasjonssjefsrollen til en konsernlederrolle.
 
Kommunenes oppgaver
Kommunene spiller en stor rolle som offentlige organer og tjenesteytere i Norge og de andre nordiske land. Særlig har kommunene oppgaver innen velferdssektoren. I 1992 var om lag 2/3 av alle sysselsatte i kommunene (unntatt Oslo og Bærum) sysselsatt i helse- og sosialtjenesten.
 
Ett av siktemålene med den nye kommuneloven var å styrke kommunene som selvstendige politiske enheter. Den enkelte kommune står nå friere til å organisere sin virksomhet. Det nye inntektssystemet, som ble innført fra 1986, skulle føre til at de statlige bevilgninger til kommunene primært skulle gis som rammetilskudd, ikke som mange øremerkede tilskudd. Men etter noen år tiltok likevel øremerkingen.
 
Staten kontrollerer
Kommuneloven fra 1992 skulle også føre til en forenkling av Statens kontroll med kommunene. Men i de senere år har Staten lagt større vekt på å bruke kommunene som samordnere innen Statens egne rammer. Dette har igjen aktualisert spørsmålet om å slå sammen små kommuner; de må være store nok til at de kan fungere som profesjonelle tjenesteytere. Utviklingen av kommunen som velferdsyter og forretningsdrivende gjør at folk mer forholder seg til den som brukere og konsumenter enn som borgere.
 
De enkelte fagdepartementer med tilhørende tilsyn og fylkesmennene fører tilsyn med kommunene. Over tid er fagdepartementenes tilsynsrepresentanter, som fylkeslegene, til dels underordnet fylkesmannen. Den generelle kontrollinstansens rolle er slik styrket, men måten den spilles på, varierer fra fylke til fylke.
Bilder
 
Relaterte artikler
 
Mer om ...
Begreper
Offentlig forvaltning
Av interesse ...
Skjevik postkontor
Trana teglverk
Binde
Kjerrakaill'n
Erlandsen, Arvid
Brustu postkontor
Bae, Ole Jakob
Fylkesbilene i Nord-Trøndelag [TrønderBilene]
Gram, Jakob Skavlan d.y.
Kvam gård
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt