Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Den norske kirke - organisering

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.

Den norske kirke er organisert i bispedømmer, prostier, fellesråd (prestegjeld) og sogn.

Et bispedømme er en biskops embetsdistrikt. Hvert bispedømme er delt i et domprosti og flere prostier. Et prosti er oppdelt i prestegjeld som igjen er oppdelt i sogn/menighet. Administrativt er et bispedømme oppdelt i fellesråd som igjen er den administrative enheten for sognene.

Den norske kirke er organisert i en dobbel struktur, en rådsstruktur og en embetsstruktur. Rådsstrukturen er forankret i det kirkelige demokrati og skal representere kirka som en folkekirke. Embetsstrukturen er basert på presteskapet og på kongens rett til å utnevne sine embetsbærere både i stat og i kirke. Rådsstrukturen og embetsstrukturen overlapper hverandre. Presteskapet på den ene siden er godt representert i de ulike rådsorganene, mens rådsorganene på sin side har fått en stadig utvidet myndighet når det gjelder ansettelse av prester.

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene. Hver menighet har sitt menighetsråd, valgt hvert fjerde år blant menighetens medlemmer. Sognepresten eller en annen prest i prestegjeldet er alltid medlem av menighetsrådet. De fleste menighetene har også sin egen prest. Store menigheter kan ha flere prester, mens det i tynt befolkede områder kan være flere menigheter som betjenes av én prest.

Neste nivå i den kirkelige organisasjon er prestegjeldet, som vanligvis følger kommunegrensene. Hvert prestegjeld har en sogneprest og - dersom prestegjeldet har mer enn én menighet - et kirkelig fellesråd. Sognepresten er overordnet i forhold til prestegjeldets øvrige prester. Det kirkelige fellesrådet har representanter både fra menighetsrådene, fra presteskapet og fra kommunen.

Bispedømmene har som øverste representative organ hvert sitt bispedømmeråd. Et bispedømmeråd har 5-6 lege representanter og to geistlige. Ved siden av tilsettingsmyndighet for prester har bispedømmerådet også store økonomiske fullmakter for disponeringen av kirkelige budsjetter. Øverste geistlige leder for bispedømmet er biskopen.

På nasjonalt nivå er Den norske kirke representert ved Kirkemøtet og Kirkerådet Bispemøtet. Bispemøtet samles ordinært én gang i året, og drøfter og uttaler seg om aktuelle kirkelige og teologiske saker. Kirkemøtet består av samtlige medlemmer av landets bispedømmeråd samt fem andre medlemmer. Også Kirkemøtet samles ordinært én gang i året. Som utøvende organ for løpende saker velger Kirkemøtet et kirkeråd, også det med representanter fra alle bispedømmer. Ved siden av de valgte medlemmene har Kirkerådet også en betydelig administrativ stab. Kirkemøtet velger dessuten et eget Mellomkirkelig råd som skal ivareta ansvaret for løpende internasjonale kirkelige saker. Også dette rådet har en sentral administrativ stab. Endelig har Den norske kirke et eget Samisk kirkeråd, hvor fem av medlemmene velges av Kirkemøtet. Kirkemøtet har bestemt at bispemøtets leder har rang foran Kirkerådets leder i representative sammenhenger.
Steinkjer leksikon logo
25.04.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Basse - et gammelt vårtegn (13.04.17)
«Plutselig» har Håkkadalsbrua blitt verdensberømt (26.03.17)
Historieforløsende historier
[1]
(26.02.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2725
Antall bilder:
3596

 
 

Den norske kirke - organisering

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene.

Den norske kirke er organisert i bispedømmer, prostier, fellesråd (prestegjeld) og sogn.

Et bispedømme er en biskops embetsdistrikt. Hvert bispedømme er delt i et domprosti og flere prostier. Et prosti er oppdelt i prestegjeld som igjen er oppdelt i sogn/menighet. Administrativt er et bispedømme oppdelt i fellesråd som igjen er den administrative enheten for sognene.

Den norske kirke er organisert i en dobbel struktur, en rådsstruktur og en embetsstruktur. Rådsstrukturen er forankret i det kirkelige demokrati og skal representere kirka som en folkekirke. Embetsstrukturen er basert på presteskapet og på kongens rett til å utnevne sine embetsbærere både i stat og i kirke. Rådsstrukturen og embetsstrukturen overlapper hverandre. Presteskapet på den ene siden er godt representert i de ulike rådsorganene, mens rådsorganene på sin side har fått en stadig utvidet myndighet når det gjelder ansettelse av prester.

Grunnsteinen i den kirkelige organisasjonen er menighetene. Hver menighet har sitt menighetsråd, valgt hvert fjerde år blant menighetens medlemmer. Sognepresten eller en annen prest i prestegjeldet er alltid medlem av menighetsrådet. De fleste menighetene har også sin egen prest. Store menigheter kan ha flere prester, mens det i tynt befolkede områder kan være flere menigheter som betjenes av én prest.

Neste nivå i den kirkelige organisasjon er prestegjeldet, som vanligvis følger kommunegrensene. Hvert prestegjeld har en sogneprest og - dersom prestegjeldet har mer enn én menighet - et kirkelig fellesråd. Sognepresten er overordnet i forhold til prestegjeldets øvrige prester. Det kirkelige fellesrådet har representanter både fra menighetsrådene, fra presteskapet og fra kommunen.

Bispedømmene har som øverste representative organ hvert sitt bispedømmeråd. Et bispedømmeråd har 5-6 lege representanter og to geistlige. Ved siden av tilsettingsmyndighet for prester har bispedømmerådet også store økonomiske fullmakter for disponeringen av kirkelige budsjetter. Øverste geistlige leder for bispedømmet er biskopen.

På nasjonalt nivå er Den norske kirke representert ved Kirkemøtet og Kirkerådet Bispemøtet. Bispemøtet samles ordinært én gang i året, og drøfter og uttaler seg om aktuelle kirkelige og teologiske saker. Kirkemøtet består av samtlige medlemmer av landets bispedømmeråd samt fem andre medlemmer. Også Kirkemøtet samles ordinært én gang i året. Som utøvende organ for løpende saker velger Kirkemøtet et kirkeråd, også det med representanter fra alle bispedømmer. Ved siden av de valgte medlemmene har Kirkerådet også en betydelig administrativ stab. Kirkemøtet velger dessuten et eget Mellomkirkelig råd som skal ivareta ansvaret for løpende internasjonale kirkelige saker. Også dette rådet har en sentral administrativ stab. Endelig har Den norske kirke et eget Samisk kirkeråd, hvor fem av medlemmene velges av Kirkemøtet. Kirkemøtet har bestemt at bispemøtets leder har rang foran Kirkerådets leder i representative sammenhenger.
Bilder
 
Relaterte artikler
Halvorsen, Lars M
Mer om ...
Begreper
Kirker
Av interesse ...
Nordsiaplatået
Firma S.B. Grande [S.B. Grandes Eftf.]
Øverland, Berge Johannes
Den norske Creditbank (DnC)
Angells plass
Dahl, Karl
Metro
Ølvegata
Steinkjer byjubileum AS
Aarvik, Tone
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt