Skiarena, hoppbakke. Anlagt  i 1936 i åsen sørøst for gården Øver-Lø, i halla vest for gården Stigem. Johan F. Schive foretok oppmålingene. Bakken fikk navnet Jutulen, etter forslag fra Hilda Hjelde.
 
I 1937 var bakken ferdig til bruk, men sto ubrukt i tre år på grunn av snømangel. I 1938 fikk bakken Internasjonale Skiforbundets (FIS) sertifikat for internasjonale renn. Først i 1940 kunne man innvie Jutulen. Til dette første rennet var det 180 påmeldte og 3000 tilskuere. Beste hopper ble Johan Schiefloe fra Steinkjer. Men mange falt stygt, og flere snakket om at bakken var farlig.
 
NM 1949
Andre verdenskrig kom og Jutulen forfalt. I 1947 fikk Steinkjer Skiklubb beskjed om at de var tildelt Norgesmesterskapet på ski i 1949. Det ble da bestemt å bygge ut Jutulen. Arthur Malmo planla bakken.

I september 1948 var anlegget ferdig modernisert. Den 27. februar 1949 var det NM-hopprenn i Jutulen. Kong Haakon og Kronprins Olav var der, og det var 16.000 andre tilskuere også. Arrangementet forløp prikkfritt. Torbjørn Falkanger vant rennet.
 
Mange problemer
Da man i 1950 skulle klargjøre bakken for sesongen, viste det seg at unnarennet var brukt til tømmerrenne. Bakken var så ødelagt at den ikke kunne brukes. Men problemene fortsatt. Grunneierforholdene var uklare, delvis var det snømangel og flere karakteriserte bakken som farlig. Tross dette avviklet man enkelte hopprenn utover 1950 årene.
 
Det siste rennet i Jutulen ble avholdt i 9. februar 1958, med kun 35 deltakere. Vinner ble Johan Flytør. Bakken sto utbrukt i flere år, og ble revet i 1963. I dag er det kun restene etter hoppet (som var laget av stein) og stillasets fundament som er de synlige minnene etter Jutulen.