Steinkjerleksikonet

Steinkjerleksikonet

...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!

Pauline [2]
Pauline: Jekt med hjemstavn i Beitstadfjorden. (Foto: Morten Stene [27. mai 2000])

Jektfart

I perioden 1850 til 1910 far jektfart en viktig næringsvirksomhet i Steinkjer, og et viktig grunnlag for Steinkjer som handelssentrum.

Jekta var opprinnelig et nødvendig redskap for primærnæringene. Utover 1700- og 1800-tallet fikk jektfarten også stor betydning for handelsnæringen i distriktet. Jektbrukene er en av grunnsteinene til Steinkjer som by og handelssentrum.

Jektfarten ble mer og mer sentralisert om Steinkjer utover 1800-tallet. Jektbrukene var med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet. Det kunne være opptil 40 hester som kjørte varer til og fra kaia når jektene rustet seg for tur. I 1860 var det 12 jekter det ble betalt skatt for, men antallet økte og i 1880 var det 40 registrert jekter i Steinkjer.

Mot århundreskiftet dabbet jektbruket av. En del bygde om jektene, satte motor i dem, laget overbygg og brukte dem som motoriserte fraktefartøyer. Den siste jektskipper i Steinkjer la opp i 1916.

Trelastfrakt
Et markert oppsving i jektrafikken på Trondheimsfjorden skjedde i forbindelse med utvidelsen av sagbruksdriften på slutten av 1600-tallet. Tømmer representerte en ny type last, og Trondheim var en tid den fremste eksportbyen av trelast i Norge. Utover 1700-tallet utviklet Steinkjer seg til Innherreds største lasteplass for trelast. Trelasttransporten bygde seg opp mot en internasjonal trelastboom først på 1800-tallet, men ble etter dette drastisk redusert. En annen viktig vare som det ble frakte mye av var kippeved til Trondheim.

Storjekttida
På midten av 1800-tallet fikk man en ny oppblomstring av jekttrafikken - ja nærmest et Klondyke, kalt «storjekttida». Dette skjedde på et «uventet» tidspunkt, da damskipstrafikken var i ferd med å revolusjonere båttrafikken. Bakgrunnen for Storjekttida var delvis at handelen ble liberaliseret, men også at det var gode tider i jordbruket og et fantastisk sildefiske nordpå i 1860 og -70-årene.

Kystfart
Først på 1800-tallet begynte Innherredsjektene å seile på Nord-Norge. Kystfarten begynte som enkelturer, men utviklet seg til stadig hyppigere handlesferder til Nordland og Finnmark.
Kystfarten var tredelt. Jektene gikk med jordbruksvarer fra Innherred til Nord-Norge; returnerte med fisk til Vestlandet og kjøpmannsvarer til Innherred. Storjekttida var kanskje det viktigste bidraget til veksten i handelslivet i Steinkjer, som resulterte i at Steinkjer fikk bystatus i 1857.

Langskip og knarrer
Helt fra de eldste tider har sjøen vært ferdselsvegen for folket rundt Trondheimsfjorden. Sagaen forteller om vikingenes langskip og knarrer (handelsskip). Båten var et viktig framkomstmiddel både bygdene imellom; mellom bygda og byen (Trondheim); og ut i den store verden. Først på 1300-tallet er det dokumentert at fartøy fra Innherred var i England med varer{286}.

Den båttypen som dominert i frakttransporten var opprinnelig knarren, som utover 1500-tallet utviklet seg til det vi i dag kjenner som jektbåter. Den første jektbrukene i Innherred var knyttet til arbeidet innen jordbruk og fiske. Handelsvirksomhet var helt fra 1300-tallet en privilegert bynæring for borgerskapet. For Trøndelags vedkommende var det Trondheim som hadde disse privilegiene. Dette påvirket også sjøtrafikken. Fram til slutten av 1700-tallet gikk båtene fra indre del av Trondheimsfjorden hovedsaklig i fjordtrafikk til og fra Trondheim.
Steinkjer leksikon logo
24.07.17
S
teinkjer
leksikonet
...et oppslagsverk om Steinkjer - på nett!
Oppslagsord

A B C D E F
G H I J K L
M N O P Q R
S T U V W X
Y Z Æ Ø Å ?
Søk
(i hele nettstedet)
 
 
Blogg Siste blogger
Da steinkjertida ble «14 minutter fortere» (10.07.17)
Ett tre fire stammer (20.05.17)
Søndag i 2017 (14.05.17)
Flere...
 
Antall artikler:
2740
Antall bilder:
3623

 
 
Pauline [2]
Pauline: Jekt med hjemstavn i Beitstadfjorden. (Foto: Morten Stene [27. mai 2000])

Jektfart

I perioden 1850 til 1910 far jektfart en viktig næringsvirksomhet i Steinkjer, og et viktig grunnlag for Steinkjer som handelssentrum.

Jekta var opprinnelig et nødvendig redskap for primærnæringene. Utover 1700- og 1800-tallet fikk jektfarten også stor betydning for handelsnæringen i distriktet. Jektbrukene er en av grunnsteinene til Steinkjer som by og handelssentrum.

Jektfarten ble mer og mer sentralisert om Steinkjer utover 1800-tallet. Jektbrukene var med å skape arbeidsplasser og ny virksomhet. Det kunne være opptil 40 hester som kjørte varer til og fra kaia når jektene rustet seg for tur. I 1860 var det 12 jekter det ble betalt skatt for, men antallet økte og i 1880 var det 40 registrert jekter i Steinkjer.

Mot århundreskiftet dabbet jektbruket av. En del bygde om jektene, satte motor i dem, laget overbygg og brukte dem som motoriserte fraktefartøyer. Den siste jektskipper i Steinkjer la opp i 1916.

Trelastfrakt
Et markert oppsving i jektrafikken på Trondheimsfjorden skjedde i forbindelse med utvidelsen av sagbruksdriften på slutten av 1600-tallet. Tømmer representerte en ny type last, og Trondheim var en tid den fremste eksportbyen av trelast i Norge. Utover 1700-tallet utviklet Steinkjer seg til Innherreds største lasteplass for trelast. Trelasttransporten bygde seg opp mot en internasjonal trelastboom først på 1800-tallet, men ble etter dette drastisk redusert. En annen viktig vare som det ble frakte mye av var kippeved til Trondheim.

Storjekttida
På midten av 1800-tallet fikk man en ny oppblomstring av jekttrafikken - ja nærmest et Klondyke, kalt «storjekttida». Dette skjedde på et «uventet» tidspunkt, da damskipstrafikken var i ferd med å revolusjonere båttrafikken. Bakgrunnen for Storjekttida var delvis at handelen ble liberaliseret, men også at det var gode tider i jordbruket og et fantastisk sildefiske nordpå i 1860 og -70-årene.

Kystfart
Først på 1800-tallet begynte Innherredsjektene å seile på Nord-Norge. Kystfarten begynte som enkelturer, men utviklet seg til stadig hyppigere handlesferder til Nordland og Finnmark.
Kystfarten var tredelt. Jektene gikk med jordbruksvarer fra Innherred til Nord-Norge; returnerte med fisk til Vestlandet og kjøpmannsvarer til Innherred. Storjekttida var kanskje det viktigste bidraget til veksten i handelslivet i Steinkjer, som resulterte i at Steinkjer fikk bystatus i 1857.

Langskip og knarrer
Helt fra de eldste tider har sjøen vært ferdselsvegen for folket rundt Trondheimsfjorden. Sagaen forteller om vikingenes langskip og knarrer (handelsskip). Båten var et viktig framkomstmiddel både bygdene imellom; mellom bygda og byen (Trondheim); og ut i den store verden. Først på 1300-tallet er det dokumentert at fartøy fra Innherred var i England med varer{286}.

Den båttypen som dominert i frakttransporten var opprinnelig knarren, som utover 1500-tallet utviklet seg til det vi i dag kjenner som jektbåter. Den første jektbrukene i Innherred var knyttet til arbeidet innen jordbruk og fiske. Handelsvirksomhet var helt fra 1300-tallet en privilegert bynæring for borgerskapet. For Trøndelags vedkommende var det Trondheim som hadde disse privilegiene. Dette påvirket også sjøtrafikken. Fram til slutten av 1700-tallet gikk båtene fra indre del av Trondheimsfjorden hovedsaklig i fjordtrafikk til og fra Trondheim.
Bilder
 
Relaterte artikler
Pauline [jekt]
Sjøfartsbyen Steinkjer
Mer om ...
Kulturarv
Næringsvirksomhet
Sjøfart
Av interesse ...
Mjølner
Nord-Trøndelagsforskning (NTF)
Solberg, Jostein
Bjerkem, Johan Einar
Nordset, Oddbjørn
Hovig, Arve
Steinkjerkrigsminne i Canterbury
Braset, Johan Kristian
Jernbanebygging i Steinkjer
Steinhvelv på Valøy
...et oppslagsverk om Steinkjer
- på nett!

Redaksjonen - Tips en venn - Utskrift - Kontakt oss - Følg Steinkjerleksikonet på Facebook - Følg Steinkjerleksikonet på Twitter - RSS feed
Creative Commons License
Steinkjerleksikonet er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge Lisens
Annonser
Annonser på Steinkjerleksikonet
Ta kontakt

Abonner på Steinkjer-Avisa

Steinkjernytt i postkassen hver fredag.
www.steinkjer-avisa.no

Egge museum

Aktiviteter og opplevelser hele året.
www.eggemuseum.no

Steinkjer bibliotek

Mye mer enn bøker!
http://steinkjer.folkebibl.no/

Kjøp Steinkjer-litteratur på nett

Foreningen gamle Steinkjer har nettbutikk med Steinkjerhistorie.
www.gamlesteinkjer.net

Steinkjerleksikonet på Facebook

Diskuter Steinkjer- leksikonet på Facebook
www.steinkjerleksikonet.no

Steinkjerleksikonet tvitrer

Følg Steinkjer- leksikonet på Twitter
www.steinkjerleksikonet.no
Annonsere?
Ta kontakt